Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

AMBIVALENSEN

September 23, 2016

5.august 2016

 

Jeg tror de fleste som sliter med å bli frisk fra en spiseforstyrrelse kan kjenne seg igjen i den konstante ambivalensen mellom å vite akkurat hva du bør gjøre for å bli frisk og ikke minst et ønske om å bli frisk og frykten for hva som vil skje dersom du slipper kontrollen eller ikke gjør det de syke tankene forteller deg at du bør.

På mange måter er dette bare hjernen som lurer deg, som prøver å kontrollere deg, og som tvinger deg til å holde fast på de syke mønstrene.I starten er det kanskje lett å skille mellom hva som er dine ¨friske¨ og ¨syke¨ tanker, men etterhver blir alt bare et stort kaos, og du føler ikke lenger at du har et valg om å ikke lystre de spiseforstyrrede tankene.
De syke tankene vil etterhvert føles som sannheter for deg, selv om du innerst inne vet at det ikke er logisk eller rasjonelt at det er sånn. Likevell er du for redd for å slippe kontrollen, fordi du er redd for hva som skal skje uten og at om du bare gir opp litt kontroll vil alt bare rase sammen, og at du ikke lenger har kontroll over noe. Eller du er redd for å gjøre det motsatte av hva spiseforstyrrelsen sier, fordi den forteller deg at dette er den beste eller kanksje også eneste måten du kan leve på.
Mange av de sannhetene en skaper for seg selv, og de kontrollbehovene en utvikler gjennom en spiseforstyrrelse tror jeg nok at er relativt like for mange, selv om grunnene til at en får en spiseforstyrrelse er utallige. Her har jeg vertfall skrevet ned noen av de tankene som for meg har gjort det vanskeligst å tørre å slippe kontrollen og gi slipp på sykdommen en gang for alle:

1. Tanken om at hvis du først slipper opp litt og spiser litt mer av det du har lyst på, så vil du ikke klare å stoppe.
— Fakta: en vanlig psykolog ville her bare avfeid dette og si at slik er det ikke, men jeg skal være ærlig med dere; i starten når du begynner å spise mer vil kroppen ha vært så lenge i sparemodus og så underærnært at du vil ha en ganske stor sultfølelse. Ofte føles det som om du kunne bare spist og spist, og ikke minst vil de tingene du har nektet deg lenge å spise smake ekstra godt. Dette gjør som regel at de fleste får panikk etter et liten uke med å prøve å spise vanlig, og går tilbake i gamle i mønstre. Og ja; det er helt jævlig å kjenne på denne følelsen av å miste kontrollen. MEN den gode nyheten er at dette vil stabilisere seg bare kroppen blir trygg på å få nok mat, og ikke lenger er i underskudd. Du vil etterhver kjenne at du er mett når du har spist passe mye, og vekten vil også etterhvert stabilisere seg når du ikke lenger er underveiktig, men for at dette skal skje må du holde ut med frykten og ubeaget det er å øke matmengden og å gå litt opp i vekt en periode. Det at kroppen din her skriker etter mat er bare et bevis på at du har gitt den alt, alt for lite over lang tid!

2. du vet ikke hvem du er uten sykdommen fordi den har vært en så stor del av deg så lenge
— fakta: ja, slik det er nå så er det sykdommen som styrer deg, som bestemmer hvordan du prioriterer og som gjør at du er likegyldig til det meste fordi du ikke har energi til å tenke på noe annnet enn tunge tanker, mat og trening, MEN husk at du ikke er sykdommen! Du hadde en personlighet før sykdommen og denne er det fult mulig å finne tilbake til. Om du har vært syk så lenge at du nesten ikke kan huske hvordan ting var før du ble syk har jeg og en god nyhet til deg: Du har muligheten til å bli akkurat den personen du ønsker! Det er en normal følge av det å bli voksen at en endrer personlighet, får andre verdier og prioriteringer og oppfører seg annerledes. Kanskje du ikke trenger å finne tilbake til den du var, men heller trenker nøye gjennom hvem du ønsker å være, hva du vil at andre skal forbinde deg med, hvilke verdier du ønsker å stå for, hvilke hobbyer du ønsker å drive med og hvilke miljø du vil være en del av. ¨recovery isn´t about getting back to how you were before. It´s about building something new¨

3. det gjelder andre ¨regler¨ for deg enn andre når det kommer til mat å trening.
— eksempel: andre kan ta flere uker uten trening og spise hva de vil uten å legge på seg, men bare du spiser en ekstra sjokoladebit eller tar en dag treningsfri vil du legge på deg flere kilo og miste ¨formen¨ tvert.
— Fakta: ja, det er sant at vi alle er ulike og har ulik forbrenning. MEN ikke så ulik at det gjelder helt forskjellige regler for oss. Noen kan kanskje spise hva de vil til enhver tid uten å legge på seg, eller er veldig lett-trente og trenger lite trening for å holde en god form, men generelt for oss alle er det at det kreves en viss mengde kalorier for å gå opp et kilo, og jeg kan love deg at du ikke har sjans i havet for å spise denne mengden kalorier ved å bare kose deg litt ekstra et par kvelder i løpet av en uke, eller alle lørdager over en måned, UANSETT om du og kombinerer den ekstra kosen med fri fra trening.
Det at du føler deg dvask eller oppblåst etter litt ekstra mat, eller noen dager treningsfri er kun at kroppen sliter med å fordøye en større mengde mat, at du kanskje har spist mer salt og dermed har mer vann i kroppen eller at det rett og slett er noe du inbiller deg, fordi du velger å høre på hva følelsene sier heller enn fornuften. Spiseforstyrrelsen prøver her å lure deg til å tro at du blir tjukkere eller dårligere form bare du slapper av å koser deg litt, slik at den kan ¨presse¨ deg til å holde deg i de samme kontrollerte spise- og treningsrutinene videre. Det er også fysiologisk bevist i utallige studier at muskelmasse eller kondisen ikke reduseres før etter fler uker med innaktivitet (se mer her: http://www.bramat.no/forsiden/ekspertblogg/2019-hvor-raskt-forsvinner-kondisen eller her: http://kunnskapsriktrening.blogg.no/1382542574_hvor_raskt_mister_man.html). De aller fleste studier peker derimot på at et par dager fri, og tilstrekkelig restitusjon i form av hvile og nok mat fører kun til en bedre form, bedre helse og økt livskvalitet. Trening eller lite mat i tillegg til at en stresser over dette til en hver tid fører også til økt utskillelse av stresshormonet kortisol, noe som er vist å påvirke til økt fettlagring. Det å over tid spise for lite fører og til at forbrenningen senkes, og at du dermed lettere legger på deg. Så faktisk er sjansen større for å legge på deg om du velger å trene for mye, spise lite og å hele tiden kjenne på stresset og den dårlige samvittigeten for alt du gjør heller enn om du tar noen velfortjente dager pause, spiser nok til vanlig og koser deg med god samvittighet med noe ekstra innimellom. Ikke minst vil dette øke livskvaliteten din så inmarri mye at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal forklare det.

— Hvordan snu tankegangen? Tenk over hvordan det var før du ble syk, var det kanskje sånn da at du la på deg over helga om du tok livet litt mer med ro, koste deg med gode venner/familie og spiste lørdagsgodis? Eller se på vennene dine; er de tjukke eller dårlig trent selv om de hører på kroppen, tar seg fri og er sosiale, spiser nok mat og koser seg når de vil? Jeg vil nok tro det motsatte – de presterer nok både bedre, er mer lykkelige og ser sunne og friske ut!

4. du er redd for å stå alene når du blir frisk, og at de rundt deg bare er der nå fordi de syns synd på deg og vil være snille. 
— fakta: tenk deg om, hvor mange av de du har rundt deg likte deg før du ble syk? Nettopp. De liker deg for den du er, ikke på grunn av sykdommen. Og hvor lite logisk er det ikke at de skulle orke å bruke tid og krefter på å hjelpe deg om de ikke brydde seg om deg på ekte? Drit i å ha dårlig samvittighet for at du er den som trenger litt ekstra støtte nå – vi har alle dårlige perioder der vi trenger de rundt oss litt ekstra. Det er jo nettopp det som er så fint med vennskap eller familie! All den kjærligheten og omsorgen vi kan gi og ta. Tenk heller på hvor glad du er i dem, og hvor godt det skal kunne bli å være til hjelp for dem senere, når du har hjulpet deg selv først, og er sterk nok til å gi tilbake.

5. du tenker at det å være frisk vil si at du MÅ spise masse usunt og trene lite
— Fakta: de fleste som får en spiseforstyrrelse har vært aktive jenter hele livet (studier fra Norges Idrettshøgskole viser at hele 14% av jenter som satser idrett utvikler en spiseforstyrrelse, altså den gruppen der det er klart mest utbredt), noe som vil si at du var aktiv og trente også før du ble syk. Hvorfor skal du da gi opp alt av trening når dette er noe som tidligere har gitt deg både mye glede og mestring?
En del av det å bli voksen er og å få et mer bevist forhold til helse og hvordan vi ivaretar denne. Selv om vi som barn kunne spise 10 is uten å tenke oss om, er det skjelden voksne gjør det samme. Det trenger ikke å bety at en er syk selv om en prøver å ta sunne valg, velger matvarer kroppen har godt av og trener for å holde seg i form, men dette handler heller om å ta annsvar for å ha det best mulig med seg selv. Forskjellen fra dette og det å være sykelig opptatt av mat og trening kommer derimot når en ikke kan unne seg noe som ikke er ¨sunt¨ (hva nå enn en definerer som sunt..) under noen omstendigheter, bevist spiser for lite hver eneste dag for å gå ned i vekt selv om en ikke har behov for å slanke seg av helsemessige årsaker eller at en ikke klarer å ta dager fri fra trening med god samvittighet, uansett om kroppen skriker etter hvile.
INGEN forventer at du skal bli en person som ligger på sofaen og spiser sjokolade hver dag, men ønsker at du skal kunne trene fordi du har lyst og ikke må, og at du kan kose deg både alene og med andre innimellom de sunne måltidene du ellers spiser. Ikke minst at du finner andre metoder å håndtere følelsene dine på enn å bruke kontrollen over mat og trening til dette.

 

Ei aktiv og glad jente før sykdommen tok over. Og vet du hva? Det er mulig å komme tilbake dit at trening er gøy, og mat er kos igjen. Og da er virkelig all hard jobbing verdt det!

6. Du prøver noen dager å faktisk spise mer og redusere treningen, men så går du på vekta som viser 100g mer og du får panikk, og går rett tilbake i gamle mønstre.
— Fakta: det du har gått opp er garantert ikke fordi du har lagt på deg en reell økning i kroppsmasse, men er enten et resultat av at du enten har mer vann i kroppen fordi kroppen har vært såpass lenge i sparemodus, og dermed holder mer på vann/mat for å sikre seg næring. Vektøkningne kan og rett og slett skyldes at du har mer mat i tarmen i forhold til sist gang du veide deg fordi du ikke har rukket å fordøye det du har spist enda, eller at du veier deg til et annen tid på døgnet etc.
— hvordan snu tankegangen? KAST DEN JÆVLA VEKTA. Hvorfor i helvet*** skal denne få bestemme hvor mye verdt du føler deg, eller hvor fornøyd du er med deg selv den dagen? Jeg vet at det føles godt å kunne kontrollere noe til punkt å prikke, kjenne at du er sjefen over noe. Men hva i alle dager er denne kontrollen over vekta godt for? Ingen andre enn deg selv bryr seg om de jævla tallene på vekta. Ingen er mer eller mindre glad i deg, syns du er flinkere, smartere eller snillere avhengig av hva som står på den vekta Det er KUN de syke tankene som forteller deg at dette betyr noe og som tvinger deg til å holde kontrollen over dette. Kroppsvekta sier så utrolig lite om hvordan vi ser ut! En person på 70kg kan både være supertrent og ha mye muskler eller være litt rundere i kantene og ha en høyere fettprosent. Vi har og ulike forutsetniger for hvordan kroppen ser ut i forhold til hvor fort vi bygger muskler, om vi har naturlige kurver eller er mer rett i fasongen. Vi har ulik beinbygning, og noen har kanskje naturlig tynne bein, mens andre har en tynn overkropp.
Fokuser heller på det du vil bli god på og bygg opp deg selv. Tenk at en større og sterkere kropp har plass til mer energi, overskudd, omsorg og kjærlighet! Vi er så utrloig mye mer en kropp og vekt.

Er du fortsatt i tvil om det er verdt å prøve å vinner over frykten for å bli frisk? Lag en liste over hva du har å vinne på å være syk vs hva du går glipp av som syk. Hva savner du fra det friske livet?
Når du har gjort dette og enda er i tvil: Skriv ned drømmedagen din, og skriv deretter ned hvordan en typisk dag ser ut nå. Hvorfor fortsette å leve et annet liv enn det du egentlig ønsker?

Jeg kan ikke si at det kommer til å bli lett, for det blir det ikke. Men jeg lover deg at det er så utrolig verdt all jobbingen når du kan gjøre alt du har savnet, kjenne en trygghet og ro i kroppen, og ikke minst nyte det du er med på heller enn å stresse deg i hjel med mat og treningsplaner eller vonde tanker om at du ikke fortjener å ha det bra.

Jeg vet det er skummelt, og at det rett å slett kan virke umulig. MEN bare prøv i det minste, gjør noen små grep og se hva som skjer. Om det går rett vest vet du vertfall at du har prøvd. Om du angrer deg er det INGEN som vet bedre enn deg hvordan du skal komme inn i de samme destruktive mønstrene med en nedbrutt og underernært kropp igjen. Du er jo ekspert på slanking og overtrening!
Gi det vertfall en fair sjanse og prøv for din egen del. Det er snakk om hvordan du kommer til å ha det resten av livet ditt.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now