Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

DEN DÅRLIGE SAMVITTIGHETEN

September 23, 2016

10.januar 2016

 

Jeg tenker ofte på hvordan det er å leve med meg når jeg har vært på mitt værste. Når alt de andre får høre er klaging. Klaging over hvor misfornøyd jeg er med kroppen min. Klaging over at de lager maten feil og at jeg for guds skyld ikke kan spise det de lager. Jeg har hele tiden vist hvor pain in the ass jeg har vært for de andre, og stadig hatt en dårlig samvittighet for hvordan jeg har trekt andre ned med meg noe som og i stor grad gjort at jeg har satt på meg denne masken og latt som jeg er friskere enn jeg er. Jeg har heller latt den dårlige samvittigheten og tankene om hvor stygg jeg er kværne rundt i hodet, slik at jeg i det minste ikke skal plage andre med sutret mitt. Jeg vet at jeg plager de nok som det er med å hele tiden skulle ha spesielle matvarer, må legge opp dagene etter når jeg skal trene og alle andre hensyn de gjør for at jeg skal ha det bra.

Ting som betyr utolig mye for at dagen min skal bli grei er ting som bare er bagateller for andre. Hvem andre lar hvor bra en treningsøkt er avgjøre hvor bra en dag er? Og hvorfor skal hvor mange gram mer/mindre vekta viser avgjøre hvor verdifull jeg føler meg?

Tenk så mye mer fornuftige ting jeg kunne brukt tiden og energien å tenke på enn kalorier og planlegging av måltider og trening? Tenk alt overskuddet jeg heller kunne brukt på å være der for andre, og hjelpe de som trenger det? eller kanskje til og med brukt på meg selv og være LYKKELIG, kjenne på alle gledene livet egenltig tilbyr meg?

Selv om jeg er veldig bevist på at fokuset jeg har hatt, der mat og vekt har styrt følelsene mine i stor grad har vært veldig feil er det utrolig vanskelig å snu dette fokuset. Her gjelder det virkelig å starte i det små, og en ting som ofte funker for meg er å sette ting litt mer i perspektiv.
Bare tenk deg: Om din beste venninne eller en annen person du er veldig glad i går opp i vekt, ville det gjort at du på noen måte ville vært mindre glad i henne? Er du glad i de som står deg nærme fordi de veier det de gjør eller trener på måten de gjør? Eller om noen hadde fortalt deg at treningen gikk tungt for tiden, og at det er et lite ork å komme seg på trening- ville du da tenkt at de var mindre flinke, mindre spreke eller at du brydde deg mindre om dem?
Jeg tørr vedde på at du svarer nei på begge spørsmålene over, så hvorfor skulle det finnes andre sanneheter for deg enn andre?

 

Det samme gjelder mat og energibalanse. Hvorfor skal det være andre fakta som gjelder her for deg enn for andre? Hvis du virkelig tenker etter, er vel sannsynligheten for at du skal legge på deg masse av en bolle eller to når ingen andre gjør det svært liten, selv om de syke tankene sier noe HELT annet.
Jeg vet hvor vanskelig det er å klare å se slike ting utenfra når de syke tankene og ¨reglene¨ om hvordan du kan spise osv er de som har styrt deg over lang tid. Hvor vanskelig det er å utfordre sannhetene å prøve å gå ut av de trygge og velkjente tankemønstrene. Men som jeg tidligere og har nevnt () hva har du egentlig å tape?
JA, det kommer til å føles vanskelig og ja, du kommer til å være redd underveis. Men har du noen gang hørt noen som har blitt frisk, sluppet kontrollen og begynt å leve etter hav de selv vil og ikke de syke tankene som har angret på det i ettertid?

Psykologen min hos ¨Villa Sult¨ spurte meg da vi snakket sammen denne uken om jeg var jeg var villig til å utfordre noen av ¨spisemønstrene¨ jeg har hatt, og innføre noen nye matvarer igjen.
Hun forklarte meg og at jeg ikke måtte tenke at det skulle gå lett, nettopp fordi jeg kom til å møte frykten underveis. Men hun sa også at denne frykten forsvinner litt over tid om vi bare aksepteter at den er der i situasjonen vi er i. Ved å akseptere at det føles ubehagelig underveis, men å ikke la frykten styre deg slik at du avslutter utfordringen og går tilbake til ting du har gjort tidligere ¨vil frykten bli mindre for hvær gang og du vil etterhvert ikke engang tenke over at det var noe skummelt i det.

 

Selv bestemte jeg meg for å prøve å spise ¨cheeseburger¨ (vel og merke en hjemmelagd variant) fordi dette er noe jeg faktisk har hatt lyst på en del ganger, men aldri ¨unnt¨ meg å spise fordi det er noe som typisk ses på som usunt.
Tidligere har jeg latt frykten etter å spise slike ¨vanskelige¨ måltider styre meg til å enten trene hardt i etterkant eller redusere matinntaket etter, men ved å heller akseptere at det var vanskelig i situasjonen og bare kjenne litt på følelsen, legge den fra meg å finne på noe annet for å deretter kjenne etter om det egentlig var så farlig.
Å vet du hva? Alt hun sa stemte. Jeg følte meg verken tjukkere etterpå eller som om jeg hadde gjort noe ¨galt¨, faktisk tenkte jeg svært lite over å ha spist det i det heletatt etter noen timer!
Egentlig følte jeg meg bare stolt fordi jeg tørr å ta tak i ting, og ikke minst sikrere på at jeg kan bli frisk å nyte slike måltider med folk jeg er glad i og virkelig kjenne at det finnes så mye viktigere ting i livet enn mat og trening.

Så før du tenker at det er umulig å snu om de fastsatte tankene, enten fordi de føles trygge eller fordi du nesten ikke vet av noe annet fordi du har levd med de så lenge. Tenk på hva du egentlig vil med livet, hva som egentlig betyr noe og bare prøv i det minste!
Om det blir helt feil vet du at du kan gå tilbake i samme (dårlige) mønster. Du er jo ekspert på å holde kontrollen, så er det noe du kan være sikker på er det at du alltid klarer å komme tilbake i de mønstrene igjen. Men gi det vertfall en sjanse først – jeg kan love deg at du ikke angrer om du klarer å snu dette over tid, for det er virkelig verd det ubehaget du kjenner en liten stund!

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now