Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

HVORDAN TAKLE NEDTURENE UNDERVEIS?

September 23, 2016

15.juni 2016

 

Det er ikke til å stikke under en stol at man vil møte nedturer når man jobber for å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. En vil møte dager der alt virker håpløst og en kun har lyst til å gi opp, og å slutte å kjempe. Men for hver dag du også kommer deg gjennom disse dagene er du et skritt nærmere målet om å bli frisk.

I en endringsprosess der en går fra å være syk til å bli frisk (forsåvidt alle endringsprosesser, eks gå fra å være overvektig til å jobbe mot en bedre helse) handler (overaskende nok) om å endre vaner. De fleste tenker kanskje at dette er å endre vanene om hvordan en spiser og trener, man den viktigste vanen en må endre er de vante tankemønstrene og hvordan en snakker til seg selv på. De reglene en har skapt for seg selv, som gjør at en tar de valgene en tar og oppfører seg slik en gjør. For eksempel når du går inn i en situasjon med nye mennesker og sier til deg selv at de bare liker deg hvis du er enig med dem, smiler og gjør alt du kan for å ¨please¨ dem. Dette er en tanke som kommer relativt automatisk i situasjoner der du er nervøs, altså en vane. For å bryte denne vanen må en først starte med å bli bevist disse tankene som trekker oss ned og setter begrensninger for oss. Deretter må en rasjonalisere disse tankene og tørre å utforske om de virkelig er reelle. For å fullføre eksemplet over: tenk over hvordan du tenker om deg selv når du møter nye mennessker. Dersom dette stemmer med eksemplet over; rasjonaliser tankegangen og tenk over om du liker de menneskene som bare nikker og er enige med andre eller de som faktisk har sine egne meninger og tørr å stå for disse?

MEN det å endre vaner ER vanskelig, og de aller, aller fleste går på noen smeller og nedturer på veien, det er faktisk mer normalt enn at en klarer alt med en gang. Heldigvis har vi muligheten til å forbrede oss og å takle disse nedturene på best mulig måte når de først kommer!
Her er mine beste tips til å takle de dagene som ikke er så lette eller når du føler du går på en smell og faller tilbake i gamle spor: 

1. Du får ALLTID en ny sjanse dagen etter. Ikke krisemaksimer å tenke at det er bedre å bare gå tilbake til gamle spor uansett fordi du ikke klarte det denne ene gangen. Ja, du gikk kanskje på en smell i dag, men det betyr ikke at du er et dårlig menneske. Det betyr bare at du er et meneske, for vi mennesker er faktisk bygd sånn at vi gjør feil, men det er faktisk på denne måten vi lærer og utvikler oss på i størst grad.
— prøv heller å lær av det ved å tenke over hva det var som fikk deg til å gjøre som du gjorde. Var du stressa? hadde det skjedd noe dumt i forkant? hadde du slurvet med maten tidligere på dagen? Var du utrygg i stuasjonen?

2. Sett deg relaistiske mål hele veien, gjerne mange mindre delmål. Studier på målsettinger har vist at de som er flinke til å sette seg gode mål både får økt selvtillit i prosessen mot målet (Bandura, 1996), takler tilbakeslag på veien mot målet bedre, ved å heller lære av feilene og bruke lærdommen til å skape en bedre plan for å nå målet (Smith, 1991) og at det å ha et mål i seg selv gjør at en har noe spesifikt å fokusere på og jobbe mot og dermed også mobiliserer kreftene mer riktig.
— Selv syns jeg det er mye lettere å nå målene mine dersom jeg skriver de ned og snakker om de til andre. Da er jeg i mye større grad forpliktet til å jobbe mot dem, og jeg føler i større grat at andre jobber med meg og støtter meg de dagene det er vanskelig å holde seg til planen for å nå målet.
— Skriv ned de tingene du mestrer på veien og de delmålene du når. Ofte ser en seg blind på egen fremgang og legger ikke merke til alle småting en får til og at det sakte men sikkert går fremover. Disse mestringserfaringene er og fine å se tilbake på de dagene du føler alt er håpløst – nettopp for å se at du faktisk får til det meste du prøver på.

— Her er NOEN av de hovedmålene  jeg har satt meg på veien:
a. dra på turer uten at mat og trening skal være noen hindring
b. redusere antall timer trening betraktelig
c. spise når jeg er sulten og stoppe å spise når jeg er mett heller enn å kun spise ut fra kaloriregnskapet
d. bli med på mer sosiale ting selv om jeg ikke tror at andre egentlig vil at jeg skal være med

— Her er NOEN av de delmålene jeg har hatt på veien (men som jeg nå har blitt noe som føles naturlig for meg) 
a. være sosial minst 3 ganger i uka
b. trene sammen med noen med fokus på at det skal være gøy
c. gi fra meg polar-klokka mi som har vist hele dagens aktivitetsnivå (kaloriforbruk)
d. kose meg med noe godt 1-2 ganger i uka (bake, spise is etc)
e. spise middag HVER dag

3. Vær proaktiv helt fra starten når du har bestemt deg for å ta tak i ting. Tenk nøye gjennom hindringer du kommer til å møte, eller hva det er som gjør at du fortsatt ikke klarer å slippe taket i spiseforstyrrelsen.Gjerne ta disse opp med andre som kan hjelpe deg å gi tips til hvordan du kan lage en plan for å håndtere disse.

— Slik så min ¨hindringsliste¨ ut, samt ¨løsningen¨ jeg har funnet på dem:
a. panikk når klærene begynner å bli for små
–> løsningen her ble å bare gi bort de gamle klærne og ikke ha de liggende i skapet. Gi gjerne til fretex etc, siden du da gjør en god gjerning for andre og for miljøet i samme slengen og kan har supergod samvittighet i etterkant)

b. panikk når vekta går over det tallet jeg tidligere har satt som ¨grense¨ for hva som er akseptabel vekt
–> Løsningen her ble enkelt og greit bare å slutte å veie meg. Tallet på vekta sier oss egentlig svært lite både om kroppssammensetning (muskler/fett) eller hvordan vi ser ut. Tallet har heller INGENTING å si for hvordan en er som person, og det er jo bare helt idiotisk å la det bestemme hvor vellykket du føler deg

c. masse angst og unødvendig bekymring når du går inn i situasjoner der du ikke vet hva som serveres til mat, hvilke personer du må forholde deg til eller om du får trent
–> løsning: tenke gejnnom før den evetnuelle situasjonen/ferien etc, hva er det egentlig som er viktig for deg der? Når du har mulighet til å spise sunt og trene som du vil de fleste andre dager og uker i året, vil du da droppe å nyte denne ene dagen/uken du har med familie eller venner fordi du absolutt skal bruke mange timer på å trene eller å ikke kunne spise det de andre spiser?

d. hele tiden sammenlikne seg med andre både i forhold til utseende og prestasjon. Jeg har her ofte sammenliknet meg med typiske ¨fitnessjenter¨ og de bildene de har lagt ut i konkurranseform, noe jeg innser nå at er helt på trynet fordi dette er en form de har et par uker i året (ikke hele året slik jeg prøvde), eller sammenliknet prestasjoner og treningsmengde med toppidrettsutøvere noe som og er helt å trynet fordi de lever av dette og mens jeg har en helt annen totalbelastning med skole, jobb osv.
–> løsning: tenke over hvor mye disse jentene ofrer for å komme i denne formen og om du er villig til å ofre det samme. Er det verdt å droppe sosiale ting eks. venninnekvelder fordi du må ¨holde dietten¨ eller fordi du ¨må¨ prioritere dagens andre treningsøkt? Er det verdt å ødelegge magen ved å veksle mellom å spise alt for lite for så å ha en ¨spisedag¨ der du kan unne deg alt, men magen står på spreng og er vond? Eller at humøret svinger fra time til time fordi du er konstant sulten og sliten? Her har vertfall jeg tenkt at jeg heller ønsker å være en god venninne, søster, datter osv som har OVERSKUDD og TID til å prioritere andre fremfor å bare fokusere på egen prestasjon og kropp

 

Sixpacken betyr så utrolig lite når man tenker over hvor utrolig mye man ofrer for å ¨vedlikeholde¨ den. Det er virkelig ikke verdt å aldri kunne unne seg noe godt, trene x antall timer hver dag, isolere seg, bli deprimert og asosial for å kunne se på et sånt speilbilde. Selv om man assosierer synlige muskler slik jeg har på bildene over, tror jeg faktisk aldri jeg har vært svakere både psykisk og fysisk enn det jeg var i disse periodene. Jeg husker jeg både gråt mange ganger for dagen fordi alt var så håpløst, og jeg hadde konstant vondt en eller annen plass i kroppen. IKKE vær like dum som jeg og begrens deg selv og livet ditt på denne måten!

4. Skriv ned verdien du legger i å nå målet. HVORFOR vil du bli frisk? Skriv ned en liste over alle grunnene du har til å vinne over sykdommen og gjøre endringer i livet ditt. (nevnte også dette i forrige innlegg der jeg skrev min liste)

5. Prøv å tenke over hva du faktisk har å være takknemmelig for hver eneste dag. – Skriv gjerne ned tre ting du er takknemmelig for hver kveld før du legger deg (slik jeg har skrevet om her: http://fridaaustmo.playblogg.no/2016/05/22/hverdagsgleder-1-2/)

6. Gi deg selv tid – vi må faktisk øve på ting for å bli bedre på dem. Selv om du ikke klarer det første eller andre gangen betyr det ikke at det er umulig. Når barn skal lære noe gir vi dem sjanse etter sjanse hver gang de ikke klarer. Hvorfor skal du da bare få en sjanse? Det sies jo faktisk at voksne lærer enda seinere med årene, så egentlig fortjener du faktisk fler sjanser nå på å lære enn tidligere.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now