Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

SKAM

September 23, 2016

 

29.juni 2016

 

Brene Browns studier har vist at de vanligste grunnene til at vi skammer oss er:

1. Kroppen vår

2. Følelse av å være krevende

3. Mangel på tilhørighet

Er det da rart at en som sliter med en spiseforstyrrelse preges av skam-følelsen hver eneste dag?

Videre ser en at skammen forsterkes ved å føle seg alene om problemet. En av de beste måtene å jobbe med skammen er derfor å dele og bearbeide, dermed ufarliggjøre skammen, og å dermed skape eierskap over egen historie og egne valg. Å tørre å vise at vi er sårbare og at alle sliter med sitt av negative følelser, enten det er misunnelse, utakknemlighet, sinne eller sorg. Ved at vi tørr og være åpne og dele føles kanskje skammen lettere. Kanskje fordi vi etterhvert finner ut at vi ikke er alene om å ha det sånn, og alt det skamfulle blir mindre ensomt?

Jeg har selv erfart dette i stor grad her med bloggen. Det at jeg har delt de vonde følelsene har på mange måter ufarliggjort dem både for meg selv og andre. Folk tar kontakt og deler ting tilbake – ting de har skammet seg for tidligere og derfor skjult for å slippe å erkjenne dem både for seg selv og de rundt dem.

Jeg har virkelig opplevd hvordan skammen hemmer oss. Hvordan den skaper begrensninger for oss. Jeg har brukt så mye av energien jeg kunne brukt på å bli frisk på å nettopp skamme meg over hvordan jeg har hatt det. Energi på å lyve, skjule og å klistre på smilet. Det er først nå når jeg har delt historien min og turt å vært åpen med de rundt meg om hvordan jeg har hatt det at jeg begynner å bli frisk fra sykdommen.


For første gang på mange år tørr jeg endelig og gå i bikini igjen uten å skamme meg over kroppen min og hvordan jeg ser ut. Faktisk er jeg jævlig stolt over hvordan jeg ser ut nå, og tenker janteloven kan ta seg en kjeks og holde kjeft. Jeg har jobbet så sinnsykt hardt for dit jeg har kommet i dag, og hvert eneste kilo har vært en kamp, så ja; jeg har faktisk lov å være litt stolt. 

Det å tørre å kjenne på følelsene kan også gjøre at en klarer å finne det positive også i de følelsene en oppfatter som kun negative. En kan finne at grunnen for misunnelse egentlig ligger i beundring av den en misunner eller at sorg egentlig bare handler om kjærlighet til den en sørger over. Om en skammer seg over disse følelsene og heller stenger de ute vil en derimot aldri klare å finne det positive i dem, men heller fortsette å skamme seg over dem. Det å tenke gjennom hva du er misunnelig på andre for kan også bidra til at du finner ut hvile verdier du mener er viktige, også hos deg selv. La oss si at du er misunnelig på venninnen din fordi hun gjør det bra i jobben eller er flink med barn. Mest sannsynlig er da intellektuell/kariæremessig suksess eller det å ha få en familie noe som er viktige verdier for deg!

Så ta deg et lite minutt: tenk over hva du egentlig er misunnelig på andre for. Mest sannsynlig handler dette om misunnelse for folk med velfungerende parforhold, som gjør det bra på jobb eller mester andre livsområder svært godt. Er ikke da denne misunnelsen i bunn og grunn basert på at du beundrer og ser opp til disse personene?

Ta deg deretter et minutt til: kanskje du og har noen av de egenskapene eller tingene du beundrer hos andre? Prøv å finn disse og bruk det som en bekreftelse på at DU også er en bra person som andre både misunner og beundrer.

Resultatet: den ubehagelige følelsen av misunnelse omdannes til en god følelse av bekreftelse og takknemmelighet over det du faktisk har og er!

Studier av Brene Brown har vist at mennesker som jager mot perfeksjonisme også er de som skammer seg mest (logisk nok) og at disse menneskene og er de som oppgir lavest grad av lykkefølelse. De som derimot tørr å være uperfekte og også tørr å erkjenne svakere sider og negative følelser opplever derimot både høyere nivå av lykke, takknemlighet, kreativitet og kjærlighet.

MEN hvordan tørr man være uperfekte da?

For det første handler det om å bevisstgjøre deg selv over hvilke verdier som betyr mye for deg. Er familie og omsorg for de rundt deg det viktigste, eller er det viktigere for deg å kunne leve fritt med reiser og spontane turer på byen? Ønsker du å prioritere å være flink på studie/jobb eller betyr det mer for deg å bruke tid på å være et medmenneske for de rundt deg? Trives du best når du har frie tøyler og kan være kreativ, eller gjør dette at du blir handlingslammet, og at du heller jobber bedre med en viss struktur eller mot et mer spesifikt mål? Trives du når dagene er litt planlagt eller når du har rom for å være spontan, og at faste avtaler dermed blir et stressmoment for deg?

– Her har vi alle forskjellige verdier og preferanser, så det viktigste vil være at du tenker over hva DU syns er viktig heller enn å sammenlikne med andre eller vurdere hva de forventer.

Andre bud blir å faktisk følge disse verdiene. Si nei til det du egentlig ikke vil heller enn å si kanskje og deretter gå rundt å kjenne på dårlig samvittighet. Si JA til det du har lyst til heller enn å vurdere om du har samvittighet til å bruke tid på dette fordi du føler at andre forventer at du prioriterer mer fornuftige ting som å studere, jobbe, trene eller vaske hus. Dette handler faktisk om å ta ansvar for egen lykke, eller det Brene Brown omtaler som «å eie sin historie».

Referanser:
Boken ¨Raushetens tid¨ av Kathrine Aspaas
TED-talken ¨power of vulnerability¨ med Brené Brown

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now