Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Ulike former for lykke

November 4, 2016

 

Har du tenkt på at det er en forskjell på det å kjenne glede, og det å kjenne lykke? Søren Kirkegaard skiller mellom disse ved å betegne glede som noe kortvarig du kan kjenne på ved å for eksempel ha kjøpt deg noe nytt eller å ha fått et kompliment. Lykke er derimot den langvarige gleden du kan kjenne på dersom du klarer å nå høyere mål, via utfordringer som krever at du bruker flere av dine evner og sterke sider. Andre forskere som Ryan & Deci (2001) skiller og mellom to typer lykke: a) hedonisk/hedonic velvære: som er en god men situasjonsbestemt følelse  basert på velbehag og unngå ubehag, og b) eudamonisk/eudamonic velvære: som er en mer varig lykkefølelse basert på at en jobber mot å fylle sitt potensiale og er i kontinuerlig vekst og utvikling.

Det ¨hedonistiske prinsippet¨ gjør også at vi mennesker naturlig søker mot glede og prøver å unngå smerte, og ofte forbinder vi glede med det å være komfortabel der og da, eller belønninger vi opplever på kort sikt. Endinger er ofte vanskelige, ubehagelige og utrygge i starten - altså noe vi kanskje forbinder med å ha det vondt, og noe vi vil unngå. Men hva om gevinstene av endringene er så store på sikt at de er verdt den smerten du må holde ut en liten periode? Og er det ikke og gøyere å se hvor mye du kan klare eller hvor bra du kan få det, heller enn hvor mye ubehag du kan klare å unngå?

På mange måter kan en si at det å bli frisk fra en spiseforstyrrelse eller å gjøre en livsstilsendring er gode eksempel på nettopp dette. En har muligheten til å oppnå  en type eudamonisk lykke, og oppnå større belønninger på sikt dersom en holder ut ubehaget ved endringen i starten. På den andre siden tilbyr de trygge faste mønstrene med sykdommens kontroll, mestringsfølelse og trygghet ved å kontrollere mat og trening (for den som egentlig vil bli frisk), eller en chipspose, sjokolade og rolig kveld på sofaen (for den som egentlig vil gjøre en livsstilsendring) en form for øyeblikkelig og kortvarig glede, mye på grunn av at en unngår en følelse av ubehag ved å velge det trygge og komfortable.

Som nevnt er dette noe  som ligger naturlig for oss, og du trenger ikke føle deg som en dårlig person, tenke at du mangler viljestyrke og ¨ikke får til noen ting¨ selv om det er slik som dette nå. Kanskje føler du og at du har det greit slik det er nå, med alt det faste og trygge, og egentlig er du komfortabel med egen hverdag. Jeg mener ikke at en ikke kan være fornøyd med hvordan en har det her og nå, men det skader heller ikke å tenke litt over om du selv begrenser deg selv fra å oppnå en større lykke ved å alltid velge det som ligger innenfor komfortsonen, og som gir glede der å da.
Det er faktisk ikke sånn at du på død og liv må pushe deg selv mot å hele tiden bli bedre. Det er helt lov å være fornøyd med hvordan en har det også, men vær ærlig med deg selv om dette faktisk er sannheten, eller om det er frykten for å miste kontrollen, eller frykten for at endringen skal være ubehagelig som stopper deg i å i det hele tatt prøve. Kanskje er du også redd for å mislykkes? At endringene du gjør ikke er bra/store nok?

Viljestyrken du trenger til å gjennomføre en endring trenger faktisk både opptrening og hvile underveis - akkurat som en vanlig muskel. 

Start heller med små endinger og ta det gradvis. Tillat deg selv å senke terskelen for hva som er en bra nok rett å slett!
Selv om endringen føles liten der og da ser en stadig at det er det alle disse små endringene en faktisk klarer å holde over tid. Sett deg gjerne store mål for ha endringen skal ¨ende¨ i, men sett deg mindre mål du vet du kan klare å gjennomføre i starten. Når du har klart å nå et lite mål er det greit å innføre litt større mål, og ved å stadig jobbe mot større mål kommer du dit at du når det store målet tilslutt - men du det er en endring som vil vare over tid fordi du har jobbet så grundig med alle de små endringene at disse etterhvert har blitt vaner som går mer eller mindre automatisk. Mest trolig er det heller ikke de store endringene som skal til for at du får det veldig mye bedre - det bare føles overveldende å skulle ta tak og gjøre noe med det. Jeg har tidligere skrevet om at vi ikke må ¨la tanken om det beste stå i veien for det som er bra¨, eller å droppe å gjøre noe med hvordan ting er, fordi du uansett ikke tror du klarer å oppnå det beste for den saks skyld.

Viljestyrken trenger og hvile i blant, og heller enn å bli sur på deg selv fordi kroppen sier fra at den trenger dager der du kanskje ikke pusher på med endringene i like stor grad, kan du prøve å tenke at disse pausene gir deg mer viljestyrke og energi til å kjøre på de andre dagene. Om en hele tiden skal presse seg selv utenfor komfortsonen og jage etter å bli ¨bedre¨ kommer en til å ende opp med å slite ut seg selv, og føle på at ¨det aldri blir bra nok¨. Vi trenger også perioder der alt bare flyter og en har muligheten til å både nyte og være fornøyd med alt en har jobbet for frem til da rett og slett!
Det er og viktig å huske at viljestyrken skal dekke alle områder av livet. Har du dager du vet med deg selv at det er mye stress på jobb/skole, som er krevende av deg følelsesmessig eller som du møter mange andre utfordringer med eks konflikter eller sykdom er det heller et styrketegn å innse sine begrensninger og heller tenke at en skal pushe seg selv mer, og jobbe mer med endringene på dager der kapasiteten er litt større,. Uansett om det handler om å komme seg på trening (de som ønsker livsstilsendring) eller å tørre å prøve en ny ¨ulovlig¨ matvare (for de som vil bli frisk fra en spiseforstyrrelse) er det LOV å synes at dette er krevende, det er lov å ta det gradvis, det er lov å ha dårlige dager der en syns det er vanskelig og humøret er dårlig, og det er lov å ¨trenge¨ overskudd for å klare å gjennomføre det.

Selv om du går på trynet noen ganger og ikke ¨klarer¨ det du har bestemt deg for, setter ikke det deg tilbake. Du kommer kanskje ikke fremover mot målet den dagen, men du faller heller ikke tilbake. Du blir derimot på stedet hvil, og det er helt greit så lenge du ikke graver deg selv ned og begynner å tenke at du aldri klarer noe som helst. Tenk heller på hva det  ar som gjorde at viljestyrken ¨sviktet¨, og ta med deg erfaringen videre til neste gnag du er i en lik situasjon. Hva kan du gjøre for å håndtere det bedre? Og når det kjennes meningsløst å fortsette: prøv å husk hvorfor du ønsket å gjøre endringen, og de positive konsekvensene endringen vil føre med seg på sikt. 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now