Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Det er lov å værra sur si´

November 6, 2016

Etter at mentaltrening og positiv psykologi har tatt av, og fokuset på ¨å bli bevist hvordan en snakker til seg selv¨, ¨å snu negativt fokus¨, ¨å jobbe i tråd med egne verdier¨, eller ¨å bli den beste utgaven av seg selv¨  har økt betraktelig, er det lett å tenke at en må være utelukkende positiv til en hver tid, og at en bare må ¨jobbe med seg selv¨ for å snu tankegangen dersom en har en dårlig dag. 

Men vet du? det er faktisk lov å være sint og frustrert. Det er lov å ikke ha lyst til å alltid være personen som hjelper alle til en hver tid og det er lov å trenge litt tid for seg selv, uten at en skal måtte forklare hvorfor. Det er lov å bli irritert på dem du er glad i i blant og det er til og med lov å rope litt i frustrasjon når hodet bobler over. Det er lov å ikke ha lyst til å dra på trening, eller å ikke syns at trening er veldig gøy. Det er lov å ha mer lyst til å spise noe usunt selv om alle snakker om hvor mye ¨sunt og godt¨ en kan lage. Det er lov å syns synd på seg selv og tenke ¨hvorfor skjer dette med meg¨. Det er lov å være en sliten mamma som tenker hun er villig til å gjøre det meste for at babyen skal slutte å gråte. Det er lov å tenke at skolearbeidet er et slit selv om du går et studie du brenner for og det er lov å ikke alltid glede seg til jobb selv om du egentlig trives i jobben din. Det er lov å være syk og svak og tenke at livet er slitsomt, og ja; det er lov å ha dårlige dager der du ikke har lyst til å smile å late som alt er bra. Faktisk er det bare sunt for deg å slippe løst litt frustrasjon innimellom heller enn å bare skulle jobbe mot de negative følelsene og tankene!

Folkens; vi er bare mennesker. Selv om facebook, instagram, magasiner og tv viser glade mennesker som forteller om hvor mye de digger både hverandre, jobben sin, det å trene, maten de spiser og generelt livet de lever betyr ikke det at de har det sånn hver eneste dag. 


 

 

 
Selv om du har en dårlig dag, eller en dårlig periode med lite motivasjon for det meste, eller der du er frustrert over ting og irriterer deg over det meste rundt deg, betyr ikke det at du er en dårligere person av den grunn. Noen ganger trenger vi å ¨ventilere¨ følelsene litt, og det kan til og med være godt å kjenne på de tunge og dårlige dagene/periodene fordi en så til de grader blir både mer takknemlig og bevist på alt det som er bra ellers i ettertid. Vi trenger å kjenne at livet har flere nyanser og å kjenne at livet er dynamisk heller enn statisk. Vi trenger utfordringer for å vokse rett og slett, og selv om vi har lett for å fremstille endinger som positive for andre fordi vi har ¨lært så mye av dem¨ snakker vi sjelden om hvor vanskelige disse endringene var, eller at det var mange dager der alt føltes vanskelig og håpløst.
Innerst inne vet vi nok godt at ting ikke alltid er like bra som det fremstilles som hos andre heller, men likevel føler vi oss ofte mislykka dersom vi ikke har det like bra som det virker som alle andre har.

Er det noe jeg har lært etter at jeg ble mer åpen om spiseforstyrrelsene og depresjonen så er det at det faktisk er svært mange som har det tøft. Jenter og gutter jeg alltid har tenkt at ¨har alt¨ har det vist ikke så lett likevel. Faktisk er det ofte slik at de vi tror at har alt er de som har det aller verst. De er kanskje jævlig flinke fasadebyggere, og ikke minst flinke til å fortelle andre om hvor bra de har det, at de har funnet drømmejobben, en livsstil/diett ALLE andre og burde prøve, eller at treningen deres gå SÅ BRA for tiden eller at de bare har det heeelt fantastisk. Jeg har også vært en av disse fasadebyggerne i flere år, men så har jeg og gått på en del smeller psykisk, hatt en spiseforstyrrelse over flere år og lange perioder med depresjoner.  De som derimot ikke har det store behovet for å rope ut om hvor bra de har det er nok kanskje de som virkelig har det best. De som har funnet et liv de trives med, og som de har falt til ro med.

De med den fine fasaden kan kanskje være ¨on top¨ en periode, og både treningen, maten, familien, jobben og det sosiale kan virkelig føles helt fantastisk. Men denne fasaden er slitsom å holde i lengden, og etterhvert blir ofte all frustrasjon og mangel på selvtillit som ligger bak fasaden så vond å holde inne at en finner måter å kompensere på. Enten ved å overkontrollere mat og trening, fokusere overdrevent på utseendet eller å måle all sin verdi i prestasjoner ellers.
Noen fortsetter å holde linjen helt til det smeller, og en rett og slett går på veggen. Studier på utbrenthet og psykiske lidelser viser ikke overraskende at de som opplever en missmatch mellom hvordan de fremstår utad og hva de egentlig mener, eller hvordan de uttrykker at de har har det og hvordan de egentlig føler seg er de personene som også er aller mest utsatt for å utvikle utbrenthet eller andre psykiske lidelser som depresjon, angst eller spiseforstyrrelser. Her skiller Hochshild (2003) om såkalt ¨surface acting¨ (når en handler ut fra hva en tror andre forventer av en) og ¨deep acting¨ (når en gir uttrykk for sine egentlige følelser og handler i tråd med disse). Disse begrepene har blitt studert i ulike yrker, f. eks typiske serviceyrker der det forventes en viss adferd og at den ansatte har en viss humørtilstand, og resultatene viser ganske entydig at de som blir utbrente er de som opplever å måtte bruke mye ¨surface acting¨ i hverdagen. I tillegg er ser en at en rekke negative helsetilstander som stress, høyt blodtrykk, livstruende overvekt og hjerte og kar-sykdommerkan relateres med det å undertrykke følelser over tid (Deborah Cox ved Southwest Missouri State University)


 

 



Så hva blir ¨the take home message¨ her? Tørr å føle. Tørr å kjenne på det som er dritt, og tørr å være ærlig med de rundt deg og på de dårlige dagene. Ikke bare gjør du deg selv en tjeneste og får ¨lettet på trykket¨, men du gjør også de rundt deg en stor tjeneste ved å være ærlig. Ikke bare blir det lettere for dem å forholde seg til deg, men min erfaring er at det og blir lettere for dem å kunne være ærlige om det som ikke er så bra. Plutselig er ingen av dere alene om å ha det litt kjipt, og ting føles litt lettere bare av å slippe den voldsomme skammen av å liksom være mislykka. Du har ikke et dårlig liv om du har noen dårlige dager, og du er ikke en dårlig person selv om du er litt nedfor og negativ en periode. Du er et menneske som føler, erfarer og påvirkes av omgivelsene rundt deg. Livet er dynamisk, og inneholder både oppturer og nedturer, noe som og vil reflekteres i hvordan du har det. Vær litt snillere mot deg selv og aksepter at du ikke alltid trenger å være på topp - det er lov å også kjenne på det som ikke er så bra, UTEN å klistre på seg smilet til en hver tid!


REFERANSER:
http://www.webmd.com/women/features/get-well-get-angry#1
http://www.manuallabours.co.uk/wp-content/uploads/2015/02/Hoschild-article.pdf

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now