Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Det er ALDRI for sent

November 11, 2016

Tar opp tråden fra tirsdagens innlegg om hvor lett det er å tenke at "det skjer ikke meg". Faktisk kan det hende også deg. Livet kan ikke planlegges, og det kommer endringer i planene innimellom som kanskje er vanskelige å håndtere. MEN ikke alle endringer trenger være noe negativt, spesielt ikke hvis du bruker dem som muligheter til å lære, utvikle deg og vokse på dem. 

Jeg skulle også bare være litt flinkere, litt bedre likt og litt mere verdt. Ikke ende opp  beinsjør, med brudd i begge hoftene, allergisk mot gluten, deprimert, redd og svak. Ikke bruke 1år av livet mitt på krykker, lange perioder på sykehus eller tusenvis av kroner på medisinsk behandling fysisk og psykisk.


 

 

 

Jeg husker da jeg var mindre, når alt var så fint. Når jeg så fremover å gledet meg til fremtiden og alt som skulle komme. Alle de fine årene i vente, alle nye bekjentskaper, alle mål, alle fine opplevelsene som ventet. Plutselig kom et mørke i veien for alle planene. Et mørke som har ¨tatt¨  seks år av livet mitt. Et mørke som har kjørt meg så langt ned i kjelleren at jeg har vært på nippet til å gi opp så mange ganger. Et mørke som som har overskygget alt det fantastiske i livet som jeg egentlig er så takknemlig for. Verdens beste venner og familie, muligheten til å studere å jobbe som det jeg vil, muligheten til å forme det livet jeg vil. Livet ble plutselig ikke slik jeg hadde tenkt, men heller et mareritt. I mange år handlet et flertall av dagene ikke om å leve - men å overleve. Komme seg gjennom dagen, slik at en dag til var over. 

HELDIGVIS har jeg funnet ut at det aldri er for sent å starte på nytt.

HELDIGVIS  har jeg kommet meg ovenpå, tatt styringen over spiseforstyrrelsen, og først det siste halve året har jeg fått kjent på alt det fine jeg har, på håp, optimisme og troen på en fin fremtid. Ja, det er fortsatt mørke perioder, men disse blir kortere for hver gang, og kampen føles lettere for hver gang JEG vinner over sykdommen. Jeg vet det er mange flere som meg, som gjennomgår en ungdomstid der det handler om å overleve heller enn å leve. Jeg hater at dere skal gå gjennom et slikt helvetet, men hør på meg når jeg sier at det er verdt å ta opp kampen. Å bite tennene sammen, gang på gang, på gang på gang. Det er noe fint som er verdt å kjempe for. Det er ikke for sent å få den fremtiden du drømte om før mørket tok over. Det ligger der å venter på deg, men du må være villig til å kjempe med nebb og klør. Det finnes dessverre ingen snarveier, men jeg lover at det er verdt hver minste lille kamp du kjemper på veien.

 

Selv om spiseforstyrrelsen har "ødelagt" mye, har jeg og lært utrolig mye. Jeg har funnet ut hvem jeg er, hva jeg står for og ikke minst hva jeg har å kjempe for. De fantastiske menneskene i livet mitt har vist gang på gang hvor fin verden kan være, og hvor mye kjærlighet som finnes om en bare åpner øynene, noe jeg er evig takknemlig for! 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now