Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Fra en spiseforstyrrelse til en annen

December 2, 2016

Som jeg har skrevet før er det bare ca 10% av de som sliter med en spiseforstyrrelse som er har diagnosen anoreksi, mens en enda mindre andel er undervektige. Resten sliter med overspisingslidelser, bulimi eller den ¨nye spiseforstyrrelsen¨ ortoreksi (eller magareksi/¨fitnessforstyrra¨) som handler om en overopptatthet av å spise sunt og å trene mye og riktig. Felles for dem alle er et stort behov for å ta kontroll over noe konkret, men hvorfor en utvikler en spiseforstyrrelse er derimot svært individuelt. 
At en ikke er undervektig betyr på INGEN måte at de som sliter har det mindre vondt fordi, og etter å ha hørt Ingefær podcast denne uka der Kristine Aure (dedication.blogg.no) var gjest, ble jeg inspirert til å skrive litt mer om enkelte tema de tok opp. Podcasten kan du forresten høre her: https://itun.es/no/TDN7-.c?i=1000378311754. Anbefales på det varmeste!


 

                 Her ser du en helt sunn og frisk jente, eller?



Jeg kjente meg så godt igjen i det de snakket om angående å lure seg selv til å tro at en er frisk fordi en har en normal vekt, og helsevesenet friskmelder en. Alle rundt forventer kanskje at en er frisk siden en ser sunn ut, og ved å ¨sjule¨ det en fortsatt sliter med over tid er det lett å begynne å tro på det selv.

Du er lei av å være offer. Lei av å være syk og svak. Lei av å vite at alle går rundt å bekymrer seg for deg, fordi de ser hvor tynn du er. Du bestemmer deg heller for å bli sunn og sterk! Defienerte muskler bare sunn mat og mye trening. Du vet du uansett må opp i vekt, og det føles lettere å godta tanken om at du legger på deg muskler, enn at du skal legge på deg fett. Dagens kroppsideal passer og perfekt til en slik tankegang der ¨strong is the new skinny¨ kan virke som de fleste unge jenters nye motto.
Etterhvert som vektoppgangen er et faktum og du når en relativt normal vekt ser en og ofte et annet problem; du har fortsatt mange av de vanskelige følelsene i deg fordi fokus kun har vært på å gå opp i vekt, men nå har du ikke lenger kontrollen over maten og det å ikke spise som verktøy for å takle disse følelsene. Du vil kanskje ikke tilbake til å være sykelig tynn, og finner derfor en annen måte å takle følelsene på - enten ved å overspise, kaste opp eller få et overdrevent fokus på sunnhet. Faktisk ser en blant annet at hele 30% av de som utvikler bulimi har en forhistorie med anoreksi, og jeg tror det samme gjelder for mange av de som utvikler ortoreksi eller overspisingslidelser.

Da jeg ble skrevet ut fra BUP i 2012, med normal vekt og en ¨friskmelding¨ fra dem trodde alle jeg var frisk. Jeg kjente jo at hodet ikke var med, at kontrollbehovet og mindreverdighetsfølelsen stor minst like sterkt som før, men siden alle trodde jeg var frisk kunne jeg ikke skuffe dem, og prøvde så godt jeg kunne å fremstå som ¨frisk¨. At jeg hadde en normal vekt hjalp stort med å holde løgnen, men jeg tror nok andre så mer enn jeg trodde. 

 

I 4år levde jeg i en løgn for både meg selv og alle rundt meg. Dagene ble styrt av treningen og maten, og humøret var helt avhengig av hvor bra jeg hadde trent og spist den dagen. Det er flott at trening kan være med på å bidra til mestringsfølelse, det er ikke det jeg mener, men når hele din verdi, og hvor fornøyd du er med livet ditt avhenger av hvordan du kontrollerer mat og trening er det ikke lenger et positivt tilskudd i livet. 

Jeg har alltid vært veldig interessert i trening og kosthold, og trodde lenge at dette var det eneste jeg brydde meg om. Hele livet handlet etterhvert om mat og trening, og dagene ble lagt opp etter når jeg skulle trene, hva jeg skulle trene og når/hva jeg skulle spise. Om jeg en sjelden gang skulle være sosial måtte det passe inn med treningen og måltidene, noe som etterhvert ble vanskeligere. I tillegg til å være i aktivitet i en eller annen form så å si alle våkne timer i døgnet skulle jeg jo å bare spise en viss type mat, noe som ikke er så lett hvis du skal spise med andre. Jeg trakk meg unna vennene mine, familien min, droppet så å si alt sosialt, og ble etterhvert veldig alene. Min eneste venn ble sykdommen med kontrollen og treningen, og det var det eneste jeg trodde kunne gjøre meg rolig inni meg, eller få en viss lykkefølelse i 5min etter en hard og god økt. Så feil kan en ta si…
Jeg viste jo at jeg var ensom og at jeg ikke hadde det bra, men likevel virket det umulig å innrømme for meg selv og andre at jeg ikke var frisk. Jeg ville jo ikke skuffe alle rundt meg!

Ikke før rundt jul i fjor innrømte jeg for meg selv og de rundt meg at jeg fortsatt hadde et ganske stort problem rundt maten og treningen. Mot påske var jeg så nedkjørt at jeg rett og slett følte jeg hadde to valg: enten ville jeg avslutte livet jeg levde for alltid, ellers måtte jeg endre på det meste. Det var virkelig ikke et liv jeg levde på den tiden, men heller snakk om å overleve dagene. Jeg måtte ha hjelp til å komme meg ut av sykdommen på nytt rett og slett, selv om jeg ikke tenkte at jeg var ¨syk nok¨ til å kunne spørre om hjelp (siden jeg var normalvektig) så jeg ikke noen annen utvei. 
Etter det har jeg jobbet MYE med hodet, og takket være mye god hjelp følte jeg før sommeren at ting endelig begynte å falle på plass, noe som har fortsatt utover høsten. Jeg sier ikke at jeg er frisk, men samtidig er veldig mye, veldig mye bedre nå enn før! Jeg syns og det er vanskelig å definere hva det faktisk er å være ¨frisk¨ fra en slik sykdom, noe jeg og har skrevet om her (http://www.fridaaustmo.com/single-post/2016/09/23/HVOR-G%C3%85R-EGENTLIG-GRENSA-MELLOM-SYK-OG-FRISK), men tenker at så lenge jeg har makten over sykdommen, ikke lar den styre meg og generelt går rundt å har det bra både med meg selv og livet mitt er jeg vertfall på god vei til å være det en kaller frisk. 


 

 


 

Hva er det som er bedre nå?

1. Treningen og er en viktig del av meg, MEN ikke hovedfokus i livet. Jeg ER ikke lenger treningen og maten, og lar ikke den definere hvem jeg er. Den kommer nå i tillegg til alt annet jeg syns er viktig; venner, familie, jobb og skole. Den er en del av identiteten min, men ikke hvem jeg er, og andre ting er viktigere for meg rett og slett!
 Jeg har brukt mye tid på å finne ut hva annet jeg faktisk brenner for, og hvilke verdier som er viktige for meg. Bloggen og det å kunne hjelpe andre som sliter har etterhvert blitt viktig for meg, og ikke minst er studier, venner og familie noe jeg ønsker at skal ta størst mulig plass i livet mitt. Det å vite at andre ser meg som en omsorgsfull og snill person er SÅ mye viktigere for meg enn å bli assosiert med å være ¨hun som trener¨. 


2. Jeg kan gjøre det jeg VIL heller enn hva jeg MÅ. Som jeg har sagt før så ligger sykdommen å skurrer i bakhodet fortsatt, men jeg vet at jeg er sterkere og lar ikke lenger stemmen påvirke meg. Jeg lar ikke lenger tanken om at det ikke er ¨lov¨ å ikke trene en dag eller spise pizza om det er det jeg vil styre meg, og klarer å overkjøre tankene om at jeg hele tiden må gjøre det mest fornuftige.
 Her har det vært avgjørende å bli bevisst over verdiene mine og målene mine. Det at jeg vet at det for meg å være frisk vil si at jeg ikke trenger å trene eller spise lite/sunt for å føle meg bra, men at jeg er bra når jeg har overskudd og energi til å bidra, og til å vise omsorg for andre gjør at jeg heller kjenner mestring når jeg hører på kroppen, hviler og spiser nok, heller enn når jeg trener hardt og spiser bare sunt eller alt for lite.

3. Vekten min, kroppen min eller hvordan jeg presterer definerer ikke lenger hvor verdifull jeg føler meg, eller hvordan humøret mitt er den dagen. Jeg lar ikke lenger treningsplanen eller de planlagte måltidene stå i veien for å være sosial, stille opp for de jeg er glad i eller rett å slett gjøre det jeg VIL heller enn det planen tilsier.
 Det å slippe opp denne kontrollen vil jeg faktisk si at har vært det aller, aller værste med å bli friskere. I starten følte jeg meg totalt mislykka. Ikke fikk jeg til skole fordi hjernen ikke hadde noe å gå på, og fokus er helt andre steder. Ikke presterte jeg fysisk fordi kroppen har vært så nedbrutt. Ikke kunne jeg kontrollere hva andre tenkte om meg, om de likte meg, eller hva andre gjør/presterer. 

Attpåtil skulle og den lille kontrollen jeg hadde over mat og trening slippes opp, og mestringsfølelsen var virkelig fraværende. MEN det ble bedre etterhvert. Akkurat som alle sa. Jeg fikk etterhvert overskudd, til å være med de jeg er glad i, skrive, engasjere meg i studiene og finne tilbake gleden jeg tidligere hadde med å være i aktivitet. Selvfølgelig har jeg fortsatt tunge dager/perioder, men med overskudd og en kropp som får nok påfyll og hvile er det utrolig mye lettere å takle disse dagene!

 

 



Jeg vet at mange kvier seg for å søke hjelp, fordi de ikke føler de er ¨syke nok¨ , men kjære deg: hvis du føler at maten/treningen/kontrollen er med på å styre og begrense livet ditt så er det er mer enn nok. Jeg tenkte lenge at jeg ikke hadde noen ¨grunn¨til å slite. Selv om andre kanskje har gått gjennom tøffere ting, som overgrep, konflikter, dødsfall og liknende betyr ikke det at du ikke kan ha det vondt nok med det du opplever.

Vi bor i et land der alle muligheter ligger til rette for å ha det bra, så hvorfor ødelegge den fantastiske muligheten du har fått med å bare stå i problemene fordi noen har det verre? Hate to break it to you, men faktisk får ikke de andre det bedre om du og har det fælt. Faktisk må du ha det bra med deg selv før du har overskudd til å rette fokus utover og hjelpe andre! Du tror kanskje du lurer alle med å skjule at du sliter, men egentlig lurer du bare deg selv - lurer deg selv fra å kunne ha det godt rett og slett!


Tidligere bloggposter om liknende tema:
http://www.fridaaustmo.com/single-post/2016/09/23/HVOR-G%C3%85R-EGENTLIG-GRENSA-MELLOM-SYK-OG-FRISK

http://www.fridaaustmo.com/single-post/2016/10/29/Bruk-dine-sterke-sider

http://fridaaustmo.playblogg.no/2016/07/25/nar-trening-mat-og-kropp-blir-til-km-treningstimer-kg-gram-og-kalorier/

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now