Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Nytt år = enda mer prestasjonsjag?

December 31, 2016

Jeg kunne (som veldig mange andre) skive en motiverende tekst om hvordan dere kan sette dere gode og oppnåelige mål i 2017, slik at dere skal få kjenne på godfølelsen og bli ¨den beste utgaven av dere selv¨. Men helt ærlig er jeg litt lei jaget mot at vi alltid må bli bedre. Lei alt fokuset som har blitt på selvrealisering, et fint ytre og prestasjoner.

Før nyåret kommer, og de fleste setter seg nye mål de ønsker å nå, syns jeg også at det er litt viktig å faktisk huske hva vi har, og det som faktisk er bra med oss, akkurat slik vi er nå!
Ta deg litt tid til å tenke over hva som er bra akkurat her og nå, og tenk litt over hvorfor du setter deg disse nyttårsmålene. Er det for din egen del, eller er det basert på hva du føler at andre forventer? 

 

Å ønske å forberede seg er i seg selv en fin ting. Problemet kommer når en ser seg blind på det en har, på seg selv, og på egen fremgang. Når ingenting en gjør blir bra nok, og en alltid jager etter mer. Et slikt jag er utrolig slitsomt i lengden, og der er derfor så viktig å innimellom også stoppe opp og være fornøyd med det en har, og den en er her og nå! Hva er du fornøyd med, og takknemlig for akkurat i dag? Kanskje må en ikke alltid ha mer eller bli «mer¨? Jeg tror faktisk det kan føre mye godt med seg å bare bli mer bevist over hva en faktisk har, og det en allerede er god på heller enn å alltid skulle søke etter mer.

 

 



Som jeg har skrevet før; du blir ikke fornøyd med mer om du ikke klarer være takknemlig for det du allerede har. Vi har alle feil, og opplever at andre er bedre enn oss på enkelte ting. Det at de er bedre på dette betyr jo likevel ikke at du er dårlig av den grunn, eller at de er mer lykkelige enn deg fordi - selv om det kan virke sånn utenfra.

Det er faktisk ikke en klisje at de lykkeligste menneskene ikke er de som har mest, men de som er mest takknemlig over det de har.
Studier av bl.a. Brené Brown har gjort på hva som lykkelige mennesker fra mindre lykkelige viser nettopp dette - de lykkelige er de som daglig reflekterer over hva de setter pris på, selv om de ikke er de som har mest i utgangspunktet.

Vi lever i et samfunn preget av selvrealisering, og det kan nesten oppleves som om det forventes av oss at vi alltid skal jobbe mot å bli bedre, penere, sprekere eller flinkere.
Ikke rart vi glemmer å se hva vi faktisk har når mange av oss (heldigvis langt fra alle) snur ryggen til alt annet vondt som skjer i verden. Heller velger å fokusere på oss selv, kjøper oss det nyeste og beste, fokuserer på å alltid bli bedre, heller enn å engasjere oss for de som virkelig hadd trengt av vi brukte de ekstra kronene, eller den ekstra energien på å hjelpe.

Jeg er på ingen måte mot at vi fokuserer på å bli den beste utgaven av oss selv, jobber for å oppnå godfølelsen hver dag ved å gjøre ting som får deg til å føle deg bra. Eller at du bruker energien på seg selv og dine problemer hvis du sliter, slik at du etterhvert kommer deg ut av den vonde sirkelen og har overskudd til å løfte hodet. Men når du er ute av det værste vonde, og selv om vi jobber med å ha det bra med oss selv, er det ingenting i veien for å også være et medmenneske. Faktisk vil jeg tørre å påstå at nettopp det å engasjere deg i større og viktigere ting, eller å strekke ut en hjelpende hånd i stor grad VIL gjøre at du føler deg bedre. At det er mening i ting. Det vil gi deg perspektiver på hva du faktisk har å være glad for, og at det viktigste i verden kanskje ikke er å ha en fit kropp, et pent ansikt eller fine ting.

Poenget er at om vi blir mer bevist over våre sterke sider, får brukt disse ved å være til stede for de som trenger det mer, ved å vise omsorg og kjærlighet, inkludere andre i kulturen, lære bort ting til andre eller være mer tilstede på jobben, i familien eller for vennene dine vil du finne en større trygghet på at du er bra nok slik du er, og kanskje ikke føler det samme behovet for å prestere bedre, bli penere eller bruke mange tusen på kirurgiske inngrep og sminke fordi du trenger å bli bekreftet utenfra.


 

 



Jeg har verken blitt finere, sterkere, raskere eller flinkere til noe spesielt. Likevel er jeg mer trygg på at jeg er bra nok uavhengig av alt dette. Mye på grunn av fenomenal støtte og oppbacking fra familie og venner, og mange fine stunder jeg har fått sammen med dem, men også fordi jeg har fått brukt energien min til å være til hjelp for andre, heller enn å bare fokusere innover i min egen boble med prestasjonsjag på trening, skole og for å være ¨flinkest¨ med maten.

Selv om jeg er litt nede nå, og kanskje ikke klarer å føle på alle de gode følelsene jeg ønsker, vet at jeg er takknemlig for all støtte, godhet, omsorg og kjærlighet de rundt meg har vist meg dette året. For alt jeg har lært, i både medgang og motgang. For at jeg er trygg, har alt jeg trenger, for alle mulighetene som ligger åpne foran meg, og at jeg endelig ser hvor sinnsykt heldig jeg er. Man skal vel ikke si hva man er stolt over høyt, men det driter jeg i, for jeg er faktisk jævlig stolt over å ha kommet dit jeg har i løpet av det siste året. At jeg har brukt året på å få med hodet på den siste biten for å bli frisk, at jeg har kjempet de kampene jeg har, at jeg har hatt overskudd til å kunne vise godhet for de rundt meg, og at jeg har kunnet bidratt positivt i noens liv.
2016 har ført med seg mange fine minner, og jeg har blitt kjent med noen helt fantastiske mennesker som får meg til å se hvor fint livet kan være.
Takk for alle fine ord, og for at dere har fult meg det siste året! Måtte 2017 bringe mange fine minner og muligheter med seg for dere alle 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now