Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

kjære mamma

February 5, 2017

Kjære alle snille, omsorgsfulle og vakre mødre, bestemødre, tanter og storesøstre der ute.

 

Dere sier det er grusomt å se det kroppspresset vi unge idag vokser opp med, men har du tenkt på at du også er en del av samfunnet, og at du også er med på å skape dette presset?

 

Dere sier vi må være fornøyde med hvem vi er, men selv står dere å finner feil på dere selv når dere ser dere i speilet. Magen er for stor eller rompa for bred.

 

Dere sier at mat er bra for oss, at vanlig husmannskost gjør oss sterke og friske, men selv begynner dere på slankekurs eller med en eller annen diett.

 

Dere sier at det er lov å kose seg med god samvittighet, likevel må dere bemerke at "dere absolutt ikke har noe godt av det siste kakestykket"

 

Dere sier det er det indre som teller, likevel tenker dere at livet hadde vært bedre om dere bare hadde klart å gå ned de 10 kiloene.

Du sier tallene på vekta ikke betyr noe, likevel er du aldr mer fornøyd med deg selv enn når du har gått ned noen kg.

 

Dere sier det er mer enn bra nok om vi gjør vårt beste, likevel snakker dere selv om å aldri strekke til på noen områder, verken jobb, sosialt, som mor, kone eller utseendemessig. 

 

Dere erkjenner at media påvirker oss negativt, men du viste kanskje ikke at du kjære mamma, er den som den lille jenta di ser aller mest opp til? Ikke modellene i blader, ikke jentene på bloggene. 

 

Når skal du begynne å være fornøyd med deg selv? Hvorfor gjelder ikke regelen om at en er bra nok så lenge en gjør sitt beste også for deg?


 

 



 

Mammakropper trenger ikke være syltynne eller veltrente. Mammarollen handler jo om så mye mer enn det! Kan du ikke heller fokusere på hvor snill du er som heller står på kjøkkenet og lager middag til hele familien, eller kjører hit og dit fordi barna skal på diverse aktiviteter, enn at du ikke er ¨bra nok¨ fordi du ikke rakk å trimme deg en lengre tur enn 5km? Eller hvor omsorgsfull du er som lett slipper alt du har i hendene hvis noe har skjedd med noen av barna, selv om det innebærer at du må jobbe ekstra på kvelden og droppe spinningøkta du hadde gledet deg til, heller enn å si at du ikke er flink nok til å prioritere å trene?

 

Det er bare det at jeg er så glad i deg mamma, jeg vil jo at du og skal begynne å ha det bedre med deg selv, sånn at vi kan nyte gode måltider og turer sammen ute, uten at dette nødvendigvis gir deg dårlig samvittighet eller handler om at du skal "trimme for å slanke deg"

Min mamma er på ingen måte skylden i at jeg ble syk med spiseforstyrrelser. Hun har tvert i mot (og er fortsatt) min aller største støttespiller her i livet. Jeg ville ikke byttet ut henne for alt i verden, og orker virkelig ikke tanken på at jeg en dag kanskje må leve uten henne i livet mitt.

 

Men en sykdom kommer ofte som følge av mange sammensatte grunner. Ofte er det vanskelig å peke på akkurat hvilken årsak som gjør at det bikker over, og om vi da kan fjerne en av de årsakene som kan føre til en slik sykdom, slik at sjansen for at det bikker over vertfall er bittelitt mindre, tror jeg nok mange mødre, bestemødre og søstre er villige til å legge inn en liten innsats her!

Vi har alle et ansvar. Et ansvar for å skape et samfunn som er godt å vokse opp i for de som kommer etter oss. Et samfunn som er godt å leve i for oss som lever her nå.
Vi, og ingen andre er med på å forme samfunnet, og nettopp derfor må også vi selv være den forandringen vi ønsker å se i samfunnet. 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now