Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Det som betyr mest

April 18, 2017

Etter en så fin ferie blir jeg nok en gang minnet på at det som gir aller mest mening i mitt liv er å være med de jeg er glad i. Det er så fælt, og ikke minst rart å se tilbake på hvordan sykdommen fikk meg til å isolere meg. Å støte alle de jeg hadde nær, utenfor muren jeg satte opp.

Egentlig litt rart å tenke på at vi gjerne støter andre bort, nettopp når vi trenger deres nærhet og støtte som mest.


 

 
 

Vi vet jo at vi ville vært der for dem om situasjonen skulle vært motsatt. Likevel er vi plutselig slitsomme, og en byrde når dette gjelder oss. 

Jeg vet at når jeg selv er den som står utenfor, er mitt eneste ønske å få lov til å slippe inn, og lov til å hjelpe. Samtidig vet jeg at det for meg alltid har vært vanskelig å snakke om hva som er vanskelig når det er verst. Når jeg er litt ovenpå igjen, og føler jeg har kontrollen er det liksom så mye lettere å snakke om det som har vært vanskelig. Likevel har jeg aldri opplevd at det IKKE hjelper å dele det med noen, og å snakke om det.

 

Det er ikke nødvendigvis vondt ment å støte noen bort når en sliter. Det er verken for å være utakknemlig for hjelpen som tilbys, eller at en ikke lenger setter pris på personen, men noen ganger trenger man kanskje ikke alltid å snakke. Kanskje trenger man bare en klem, og å vite at noen er der. 

Er du pårørende?

Vær vennen som ikke slutter å mase, eller slutter å banke på døra selv om døra du banker på kan virke stengt. Den du er så glad i er der fortsatt, og kommer til å komme tilbake, men ting tar tid!

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now