Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Å være flink

May 4, 2017

I mange år trodde jeg at jeg viste hva det ville si å være flink.
I mange år tenkte jeg at det å være sterk og flink handlet om hvor mye smerte en kunne tåle, hvor mye viljestyrke en hadde til å fullføre strenge mat og treningsregimer, hvor behersket og ¨in control¨ over egne følelser det fremstår for andre som at en er.
I mange år har jeg stengt ut alle følelser og tanker for å fremstå slik jeg har tenkt at alle andre forventer av meg. For å passe inn i det bildet jeg har skapt om hva andre tenker at det er å være flink og sterk, ved å si de rette tingene, alltid ha kontroll over skolearbeid, alltid ha det ryddig rundt meg, alltid trene riktig, alltid spise riktig. Jeg har vært superflink til å være flink til det jeg har tenkt at andre forbinder med å være flink. Men hva er det jeg egentlig ønsker å være flink til?

Ønsker jeg å være flink til å ikke ta egne valg, og bare følge andres forventninger?
Ønsker jeg å være flink til å ikke unne meg de gode følelsene livet har å by på, ved å nekte meg å delta i fine stunder med god mat, gode venner og ro i kroppen?
Ønsker jeg å være flink til å presse kroppen til bristepunktet, alltid ha en skade som jeg går å kjenner på fordi jeg da trener ¨hardt nok¨, eller å kjenne at kroppen har det bra og fungerer som den skal?
Ønsker jeg å miste kontakten med de jeg tidligere har tenkt på som mine beste venner fordi jeg stenger de ute når jeg skal være ¨sterk¨ og aldri vise følelser?
Ønsker jeg å være flink til å være ¨Frida som trener¨ eller ønsker jeg å være flink til å være en god venninne, datter, storesøster, student og medmenneske?

Dette er jo ikke å være flink, men heller å være dum. Det handler om å kaste bort mange av de mulighetene du har til å ha det bra og å være lykkelig. Det handler om å stenge ute de personene som bryr seg om deg, fordi de gjør deg sårbar, og gjør det vanskeligere å kontrollere følelsene til en hver tid, eller å alltid prioritere trening og ¨riktig mat¨. Det handler om å kaste bort muligheten vi har fått til å leve et lykkelig liv fordi vi aldri ¨fortjener¨ å unne oss det gode.

 

 

 



Etter jeg bestemte meg for å bli frisk har den dårlige samvittigheten over å ikke være flink på samme måte som før gradvis sluppet taket. Hvorfor skal jeg ha dårlig samvittighet for å nyte en is med gode venner når målet mitt er å bli frisk og ta livet tilbake? Det er jo nettopp slike stunder jeg har savnet! Nå tenker jeg heller at det er her jeg ER FLINK. Det er her jeg jobber mot målet mitt, og ikke minst er modig nok til å kjenne på hva jeg egentlig vil heller enn hva sykdommen sier at jeg vil.

Tvert en klarer å endre tankegangen over til denne vil du få et overtak på sykdommen. Du klarer i større grad å rasjonalisere de syke tankene, og finne gode argument for å ikke følge dem. Du finner styrke hver gang du jobber mot sykdommen heller enn å la deg bryte ned av dårlig samvittighet i etterkant. Det er kanskje vanskelig å tro, men for hver gang du hører på deg selv, og ikke  sykdommen vil det bli lettere for hver gang.

Det føles kanskje umulig til tider når sykdomstankene herjer som verst i hodet ditt. Det enkle her ville vært å bare bukke under de syke tankene for å få ¨ro¨ i hodet, men for hver gnag du gjør dette er det sykdommen som blir sterkere, ikke du. Ta opp kampen – det er livet ditt du kjemper for.

Start med å tenke over hvorfor du vil bli frisk og skriv en liste. Tenk gjennom hva du egentlig vil være flink til og prøv å la frykten for å slippe kontrollen ligge akkurat når du skriver – ingen andre trenger å se denne listen, og det er ingen som kan bruke den mot deg eller prøve å ta fra deg kontrollen foreløpig.
Jeg tror du vil bli overrasket over hvor mye du egentlig har å kjempe for. Hvor mye du egentlig savner med det ¨vanlige¨ livet, og hvor sterkt du innerst inne ønsker å bli frisk dersom du ikke lar frykten styre deg lengre. Lagre denne listen i bakhodet, og bruk den når de vanskelige tankene kommer de gangene du prøver å slippe opp kontrollen. For ja; jeg sier på ingen måte at de ikke vil komme, men de blir lettere å legge bort for hver gang du klarer å ¨bekjempe dem¨.

Listen jeg har jobbet etter ser slik ut:
1. komme nærmere venner og familie igjen
2. være med på det jeg vil av sosiale settinger og nyte dem
3. ha energi til å vise omsorg for andre
4. smile, le og faktisk mene det
5. klare å nyte det å være i aktivitet igjen heller enn at dette kun preges av tvang
6. finne ¨roen¨ igjen, og klare å nyte å lese bøker, se serier eller bare sitte å prate med venner (heller enn å bli stressa fordi jeg tenker at dette er bortkastet tid jeg kunne brukt på noe ¨fornuftig¨ som å lese, trene, jobbe etc.)
7. ikke være konstant bekymret for hva andre tenker om meg til en hver tid
8. ikke alltid ha en skade eller vondt et sted
9. ha muligheten til å få barn i fremtiden
10. La noen andre bli glad i meg (både venner og eventuell kjæreste) og tenke at jeg faktisk fortjener det
11. sove godt om natten uten å ligge å kjenne på sult eller stress i kroppen
12. kunne være med på alt av turer, ferier osv uten at maten eller treningen skal være noe hinder for dette



 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now