• Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Meg uten deg

May 18, 2017

¨Det er ikke meg, det er deg. 

Du som tar de dårlige valgene. Du som forteller meg alle løgnene om hvor godt kontrollen skal gjøre. Hvor mye den skal hjelpe. Du som forteller meg hvordan jeg må leve ¨riktig¨. Du som forteller meg at ingen liker meg om jeg ikke er flink. Ikke har full kontroll. Ikke gjør noe fornuftig til enhver tid. 

 

Eller er det jeg som forteller meg selv alt dette. At du, og dine ¨krav¨ er meg? At jeg ikke er noen uten deg? For hvem er jeg egentlig uten deg? 

 

I så mange år har du styrt valgene mine, tankene mine og følelsene mine. Alt har til nå handlet om å gjøre deg fornøyd, uansett hvor mye det måtte få konsekvenser senere. Hva er det egentlig jeg vil? Hva er det egentlig jeg mener?¨

 

Dette skrev jeg i mars i fjor, da jeg endelig hadde bestemt meg for å bli frisk fra spiseforstyrrelsen. Rart å se tilbake på nå som jeg føler at ting faller på plass, og at jeg sakte men sikkert finner ut hvem Frida er, uten sykdommen. Den gangen husker jeg hvor vanskelig det var å se for seg et liv uten x antall timer trening, full kontroll over mat og studier, og  planlegging av alt som skulle skje til en hver tid. Det var jo det livet handlet om? Å trene og spise best mulig, være flinkest mulig på skolen og å bruke de lille kreftene jeg hadde igjen til å please alle rundt meg. Hva jeg mente at var viktig, hva som egentlig gjorde meg glad kom så i bakgrunnen at jeg etterhvert glemte det. Plutselig var jeg bare sykdommen, og noe annet enn det. Hvordan skal man da finne tilbake til noen man ikke husker hvem er?

 

 

 

 

Jeg tror ikke jeg er alene om å kjenne på disse tankene om å ikke være noen uten sykdom. Å ikke vite hva en ønsker, fordi alle valg til nå er tatt av syke tanker - og ikke en selv. Samtidig kan jeg ikke understreke hvor viktig det er å faktisk finne ut hvem du er, eller hvem du vil være, for å fylle opp tomrommet sykdommen etterlater seg. Spiseforstyrrelser er på mange måter en fulltidsjobb, som krever alt av tanker og energi. Om en ikke vil falle tilbake i gamle mønstre trenger en å bruke energien og tankene på noe annet - noe som ikke river en selv ned, men som heller bygger en opp via engasjement og mestring. Kanskje er det vanskelig å huske hvem du var før alt det syke tok over, men det betyr ikke at løpet er kjørt. DU har muligheten til å bli den DU ønsker. Tørre utforske hva du egentlig liker, og hvilke egenskaper du syns er viktige å bygge videre. Det handler ikke alltid om å reparere det gamle, men heller å skape noe nytt og bedre!

 

 


 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Join My Mailing List
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now