Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Bekjempe kroppspress med mer fokus på kropp?

May 29, 2017

På samme måte som jeg mener det blir feil å bekjempe kroppspress med enda mer kroppsfokus, blir det og feil å skulle kurere sykdom ved å kun fokusere på det syke. 

 

Jeg vil si meg enig med månedens utgave av shapeup og ukens treningspodden om at det ikke er en god motivasjon om det skaper dårlig samvittighet eller negative følelser. Om du gjør det for å være bra nok for andre, for å unngå å føle deg dårligere enn andre, eller fordi du vet at det er det beste for alle rundt deg. Og ja, jeg vet hvordan det både er å ville bli frisk fordi du tenker at det er det beste for alle rundt deg, og jeg vet hvordan det er å gjøre ting kun fordi du tror andre forventer dette, eller ta det kreves for at du skal være ¨bra nok¨. 

 

Om vi hele tiden skal få motivasjon fra å unngå  eller fjerne noe negativt vil det bli svært vanskelig å skape langsiktige endringer. Vi fylles nok en gang med kun negative følelser, og har en ikke noe nytt å fylle ¨tomrommet¨ fra det en har fjernet med, er veien tilbake i gamle mønstre litt for kort. Fokuserer vi heller på det bra vi skal fylle på, og de positive konsekvensene på sikt som kommer for din egen del, og ikke nødvendigvis for andres del garanterer jeg at det går lettere.

 

 


Flere jenter har også i den siste tiden kommet til meg og spurt hva jeg gjorde for å bli frisk. Jeg har så lyst til å hjelpe hver og en, samtidig er jeg livredd for å trå feil, og gi feil tips eller blande meg i ting jeg ikke har noe med. Jeg vet at min vei ikke nødvendigvis den riktige for andre, men å skifte fokus over på litt andre ting enn kropp og sykdom tror jeg kan være en god hjelp for mange. Nedenfor har jeg skrevet noen tips til hvordan jeg klarte å snu dette fokuset i en litt mer positiv retning. 

 

1. Du må finne det som motiverer deg, selv når alt raser rundt deg.

Det som motiverer deg til å holde ut når det heller føles tryggere å gå tilbake til spiseforstyrrelsens mønstre. Du må rett og slett finne din «Hvorfor» – og med det mener jeg de grunnene som virkelig motiverer deg til å bli frisk. Hvorfor vil du heller være frisk enn å leve som dette? Hva vinner du på å klare å bli frisk? Hva går du glipp av som syk – som du egentlig savner?

For meg var det enkelt (eller så vanskelig) at det sto mellom starte et nytt liv, eller å bare avslutte alt.

Jeg orket ikke lengre leve med å være både så deprimert og fysisk utslitt. å vite alt jeg gikk glipp av, mens jeg selv levde etter strenge restriksjoner i min egen lille boble.

Jeg skrev etterhvert ned hvordan et meningsfyllt liv for meg så ut, og sammenliknet dette med hvordan jeg faktisk hadde det. Ut fra dette ble det ganske tydelig hva jeg måtte endre for å få det bedre. Jeg skrev og ned alle de tingene jeg savnet i hverdagen, som spiseforstyrrelsen holdt meg unna.Begge disse listene har jeg tatt vare på, og sett på for å huske hva jeg kjemper for de dagene spiseforstyrrelsen bare vil kontrollere alt, og ting er bare vanskelige.

 

 

Begge bildene er kanskje med samme venninne og begge bildene tatt på kafe, men bortsett fra det er det lite som kan sammenliknes mellom de to bildene. Jeg var kanskje fysisk tilstede på begge bildene, men på bildet til venstre var jeg helt andre steder mentalt. Alt jeg tenkte på var at jeg egentlig bare ville forsvinne. At jeg ikke orket å være i veien for alle lenger, være en byrde for alle. At jeg ikke lenger ville leve om alt jeg skulle klare å tenke på var å spise minst mulig og trene mest mulig, men samtidig skjule dette for alle rundt og å klistre på maska og late som om alt var bare bra. Hvilket liv er det liksom?Nå, på bildet til høyre er jeg heldigvis et helt annet sted i hodet. Jeg klarer å være i nuet, nyte stunder med alle de fine folkene rundt meg og å sette pris på å ha folk nære heller enn å skyve de bort. Bare det er det verdt å kjempe for å føle!


 

 

2. Flytt fokus på det som faktisk er bra. 

— Om en kun skal fokusere på alt som ikke er bra, det en vil endre på, eller syptomer på sykdommen som må ¨fjernes¨ blir en lett både svært negativ, og i dårlig humør. Å heller fokusere på de tingene som er positive i hver enkelt dag har hjulpet meg med å snu tankegangen fra det som er vanskelig, og over til alt som er verdt å kjempe for og å leve for. Finne de små tingene hver eneste dag som er med på å gjøre livet litt finere (hverdagsgleder), slik som kjærlighet, tilhørighet og omsorg ovenfor familie og venner. Selv har jeg siden mars i fjor skrevet ned 3 positive ting hver eneste dag. Noen dager er det kanskje vanskelig å finne disse tingene, men det trenger liksom ikke være store greiene, og jeg lover deg at det kommer til å være tre ting hver eneste dag bare du gidder å tenke over det. Bare at sola skinner ute, at du slapp å vente på bussen, at du smilte til ei dame på bussen, at du hadde en bra samtale med en venn, at du ligger godt an med pensum, at du hadde på deg favorittbuksa - u see the point!

 

3. Bruk de rundt deg.

Som jeg har skrevet så mange ganger tidligere – tørr å slipp de rundt deg inn. De vil så gjerne hjelpe deg, og det at du selv tenker at du bare er til bry for dem er kun basert på en forestilling sykdommen lager for deg, akkurat som tankene den setter i hodet på deg om at du er verdt så mye mindre enn alle andre. MEN de rundt deg trenger å få tilgang på tankene du går med for å kunne hjelpe dem, så slipp dem inn og la de høre hvordan du har det. Ja, det er kjipt å være den som ¨trenger¨ andre akkurat nå, men bruk det at du skal være der for dem i samme grad senere som motivasjon til å ta tak i ting og jobbe mot et liv der du har både kapasitet og overskudd til andre ting enn sykdom. Ved å slippe andre inn vil du ikke bare erfare at det er HELT NORMALT å ha det tungt i perioder, og at det er en styrke å åpne seg, ta tak i hvordan du faktisk har det.  

 

4. ikke vær redd for å gjøre feil, eller for at det skal komme nedturer.

– Jeg liker å snakke om feil, men om læring. Når det kommer en såkalt ¨nedtur¨, flytt fokus på hva det er som gjør at det blir sånn, eller hva det er som gjør at du kommer inn i dårlige mønstre igjen, altså det som trigger sykdommen (personer du bruker mer/mindre tid med, stress på jobb eller skole, situasjoner du opplever) og gjør det lettere å falle tilbake til den igjen. Prøv også å se hvilke symptomer du har på at ting begynner å gå nedover igjen (eks. overopptatthet av telling, økt treningsmengde, redusert matinntak, kutte ut div matvarer osv). Jeg har tidligere skrevet litt mer om det å kjenne sine triggere og symptomer på at det går mot dårligere perioder, for å så kunne gjøre tilbakefallene så små som mulig, og de dårlige periodene så korte som mulig, her: http://fridaaustmo.playblogg.no/2016/08/19/hvordan-ser-livet-egentlig-faut-etter-at-en-er-¨frisk¨-fra-en-spiseforstyrrelse/

 

5. finn noe annet å fylle tomrommet fra spiseforstyrrelsen (eller det overdrevne kroppsfokuset) med

Det er liten tvil om at det å være spiseforstyrret på mange måter kan sammenliknes med en fulltidsjobb, og en trenger å fylle tomrommet fra sykdommen med noe annet for å avlede de vanskelige tankene.

En kan tenke at en gradvis fyller tomrommet med noe annet enn sykdom underveis slik at sykdommen «skvises» ut, heller enn å bare fokusere på å fjerne de syke symptomene og tankene uten å tilføre noe nytt. Etterhvert vil du kanskje utvikle et så stort engasjement for det nye at du ikke lenger ¨har tid¨ til å være syk. Mulig tanken om å trene x antall timer eller å bruke timesvis på å planlegge hvor lite du kan spise den dagen fortsatt frister en gang i blant, men når du har noe annet som engasjerer deg vil det koste mer å ofre tiden spiseforstyrrelsen tar fra dette. Ikke minst trenger du både helse og overskudd når du skal klare å være tilstede, og å nyte det du finner ut at betyr mer for deg.

 

Håper alle får en super uke videre og at du finner den positive motivasjonen DU trenger! 🌟💗

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now