Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Tid for ferie og å nyte?

June 11, 2017

Mens jeg koser meg på ferie i hos Karoline i Førde, reposter jeg et innlegg fra i fjor på bloggen, da jeg også var her på ferie, og endelig hadde en av de første feriene mine som mer eller mindre ¨frisk¨. For nei; ferie er ikke ensbetydende med glede og avslapping om en sliter med en spiseforstyrrelse. Faktisk er bare feriene enda vanskeligere enn hverdagene, med både felles måltid, is, godsaker og gjerne mindre aktivitet. Den gode nyheten er derimot at det er mulig å komme tilbake dit at ferie er kun kos og glede igjen! Fortsett å jobb mot målet ditt, og jeg lover at premiene kommer om du bare er tålmodig. Styrkeklem til DEG 💗

(Skrevet juni 2016)

 

​«Å være på ferie – så idyllisk, årets happening!» Tenker de fleste og gleder seg i lang tid til årets ferietur.

Som spiseforstyrret har ikke ferie vært helt sånn. Her har fokus vært på å bare komme meg gjennom feriene for å så komme meg hjem og til bake til mine rutiner med mat og treningsregimet. Fokus på å klare å overtale de jeg dro med til å gå på restauranter som kunne tilby en mager salat og en tørr kylling, og å presse gjennom å få trent «minimumsgrensen» min hver dag. Heller enn å glede meg til feriene har jeg i mange måneder før grudd meg. Brukt mye tid på å prøve å legge en plan for hvordan jeg skal få trent mest mulig, hvordan jeg skal få spist mest mulig «riktig». Alle hoteller i nærheten med treningsrom har blitt googlet, kofferten har vært full med «min trygge mat» og jeg har gjerne gått litt ekstra ned i vekt for å ha noe å «gå på» i tilfelle jeg skulle legge på meg. Dette har ikke bare vært for utenlandsreiser, men og de ukene jeg har vært hjemme hos familien i juleferien osv. En av grunnene til at jeg har reist lite de siste årene er nettopp dette. Slippe alt styret og slitet i forveien, eller den konstante dårlige samvittigheten underveis som ødelegger hele kosen med å være på ferie. Men tenk så begrensende da? Ikke kunne reise og oppleve. Nekte seg å leve og nyte rett og slett.

Tidligere handlet også det å dra på besøk hos andre om å planlegge til punkt å prikke hva som skulle spises, hvor mye jeg kunne tillate meg å spise, hvilke unnskyldninger jeg kunne komme på for å ikke forsyne meg av kaker og snacks, hvilke unnskyldninger jeg kunne bruke til å være der så kort som mulig og hva jeg skulle si eller hva vi kunne snakke om så jeg var sikker på at de ikke syns jeg var bare teit. Noen som kjenner seg igjen?

Her var det heller ikke snakk om noe overnattingsbesøk, men å gjøre besøket kortest mulig, slik at jeg kunne rekke neste treningsøkt, eller å rekke å spise «min mat» hjemme til riktig tid. Dessuten hadde jeg og en tanke om at alle andre der uansett ikke ville like meg, og at det beste for alle virkelig var at jeg enten ikke dukket opp, eller bare ødela hyggen for de andre en så kort stund som mulig før jeg dro hjem og var alene.

I år er det heldigvis litt annerledes. Jeg har akkurat kommet hjem fra ferietur med den fine mamman min, etterfulgt av noen superkoslige dager på besøk hos en av mine aller beste venninner i Førde, og kan ikke annet enn å tenke på hvor takknemlig jeg er for at ting begynner å falle på plass. Nå klarer jeg å kose meg og bare nyte det at dagene har annet innhold både i form av mat og aktivitet. Det å spise relativt likt med andre er jo ikke noe problem, selv om jeg tidligere tenkte at jeg ville ese ut bare i løpet av få dager, eller at jeg ikke hadde gjort meg fortjent til maten på samme måte som dem, noe som gjorde at den dårlige samvittigheten ødela all kosen. Ja, jeg vil gjerne være litt aktiv om jeg har lyst og overskudd, men jeg vil å ligge langflat på stranda med en is om jeg aller helst vil det. Kroppen trenger faktisk avbrekk, og å gjøre noe annet enn en gjør hver dag i blant, både for motivasjonens del, og for livsgleden sin del. For å underbygge det i teori fra treningslæren (noe som hjelper på å «rettferdiggjøre» det for oss som kanskje har et litt anstrengt forhold til trening) så tyder nært alle studier på at kroppen kommer sterkere tilbake og at en presterer bedre etter en uke eller et par dager med hvile eller alternativ aktivitet. Ferien er et par uker i året. Det vanlige livet er alle andre dager. Hvorfor da prøve å leve som du alltid gjør med strenge rutiner også når man er på ferie? Snakk om lite valuta for penga!

 

 



Når det kommer til disse dumme tankene en får om at en selv er i veien og lite verdt, eller at en ikke kan spise og trene som andre, er dette som regel noe som skjer inni ens eget hode. Hvor er logikken i at jeg liksom ikke fortjener å spise på samme måte som andre eller å ha det like bra eller «lett» som andre? Eller at jeg må trene mer å spise mye sunnere og mindre enn andre for å få samme resultat? Her må en jobbe med å snu tankemønstret litt, tørre å tenke at en er BRA NOK slik en er, og heller fokusere på det som er bra med en, heller enn det en er mindre fornøyd med. Hvordan vi tenker om oss selv blir på mange måter en vane, MEN vaner kan endres. Tørr utfordre tankemønsteret, og du vil oppdage at alle sannhetene du har skapt, kanskje ikke er like realistiske. Viktigst av alt: du fortjener et godt liv uten å begrenses av slike dumme sannheter, og frykten for å ikke være bra nok!

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now