Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Sult, følelser og overspising

July 3, 2017

Et spørsmål jeg får ofte er hvordan en skal klare å gjøre endringer med, mat, trening, rutiner og syke tanker som varer over tid. Mange klarer holde seg til friske tanker å handlinger en kort periode, før panikken kommer. For nei, du er ikke den eneste som opplever at ting ikke går etter planen når du slipper kontrollen.

Som jeg har nevnt før her: https://www.fridaaustmo.com/single-post/2016/11/22/ikke-bare-du-slanker-du-kroppen-men-organene-og-hjernen-og , så skjer det ting i hjernen når kroppen opplever å få for lite næring over tid. Kort sakt; tankemønster og adferd endres som følge av endringer i hjernestrukturene, og både fokus, konsentrasjon, kontakt med følelser, evne til å se helheten i ting, evne til å være fleksibel og evne til å ta nye perspektiv reduseres, og er noen av konsekvensene du kanskje opplever. Dette i seg selv vil vedlikeholde det rigide tankemønstret som kjennetegner spiseforstyrrelser, og rutinene og de syke tankene blir vanskeligere å komme ut av. MEN for hver gang du ikke hører på de syke tankene, men gjør hva fornuften sier at er lurt, vil du bli sterkere, og sykdommen svakere. Det har mest trolig tatt tid å bli syk, og å komme dit du er i dag, og vil derfor ta tid å endre tankene tilbake mot dit de en gang var. Ja, det krever tålmodighet, men det er både mulig, og verd det på lang sikt.

Mange som prøver øke matinntaket, redusere overtrening/overdreven tvangsaktivitet, opplever at det de frykter aller, aller mest skjer; de klarer ikke slutte spise når de først har startet.
Dette resulterer gjerne i panikk dagen etter, og en ny periode med for lite mat, for mye aktivitet eller andre kompenserende tiltak. Igjen går kroppen i underskudd, og neste gang en prøver seg på å spise ¨normalt¨ er det samme suget etter mat, og den samme ¨appetitten¨ på plass. Samme skjer om en går hele formiddagen å ¨sparer¨ maten til kvelden, slik at en vet en har kontroll på dagens aktivitet kontra matinntak. Jeg hadde selv flere perioder etter jeg har "turt" å gå opp i vekt der jeg ikke har klart å slutte å spise, både fordi det er så godt, og fordi det føles ut som om jeg aldri blir mett. Husker jeg var dritredd for at denne "sulten" ikke ville stoppe noen gang, og ar jeg bare ville fortsette å gå opp for alltid.

Men skjedde dette da? Nei. Min egen, og de fleste jeg snakker med sin erfaring, er vertfall at om en gir kroppen nok mat, og slutter å reagere på overspising med å overtrent eller "sulte" dagene etter, og kroppen etterhvert  stoler på at den får nok næring over tid, vil en og oppleve at sulten stabiliserer seg, metthetsfølelsen kommer tilbake og trangen til å overspise forsvinner litt. Ikke minst; tørr å kjenne på følelsene du har hatt i forkant av sultingen, overspisingen osv og finn ut hva dette egentlig handler om. Kanskje er det et mønster her? Spesielle situasjoner eller følelser som trigger, og gjør alt vanskeligere?

Spiser en sunn mat når en er sulten, stopper når en er mett og beveger seg litt hver dag skal det mye til å legge på seg videre, også når en har rom for litt ekstra digg noen dager innimellom. Om en ikke har mat som er forbudt eller forbeholdt enkelte dager, blir ofte suget etter denne mye mindre enn om du nekter deg det, og ender opp med å overspise når du først spiser det. Minn deg på at all den gode maten er der neste dag, eller til neste måltid når du begynner å bli mett, men øynene og tankene vil ha mer. Så enkelt, men likevel så vanskelig.

 

 

 

 

 



Så nei, kjære deg, du er på ingen måte svak som ikke klarer holde disse endringene over tid. Og nei, du er ikke unormal som opplever at det ikke bare er å gå fra en spiseforstyrrelse til et normalt kosthold, og normale mengder mat. Det er ikke lett å bli frisk, det vet jeg. Jeg vet at det tidvis føles umulig, og jeg vet at du føler at du ikke er verdt kampen. Men vet du? Du er det. DU fortjener å ha det bra, og du har muligheten til å vise både deg selv og andre at du klarer. Tillat deg selv å gjøre feil på veien - fordi det er de du lærer av. At du faller betyr ikke at hele veien du har gått forsvinner bak deg. Det modigste du kan gjøre er å reise deg igjen, og å prøve å gå videre selv om det er skummelt. Jeg sier som Ole Brumm; ¨du er modigere enn du vet, sterkere enn du tror, og klokere enn du forstår¨. Tørr å stå i det, og du vil skjønne hvorfor du holdt ut alle de tunge dagene når ting begynner å snu. 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now