Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Å høre til

July 30, 2017

Følelsen av tilhørighet - en av de sterkeste følelsene vi kan kjenne på. Så utrolig vond når den er fraværende, og så utrolig god når vi får kjenne på den. Vi alle vil høre til - enten det er i vennegjengen, i familien, på jobben, på skolen eller i samfunnet generelt. Føle at vi er del av noe større, at noen vi blir akseptert og likt for den vi er, at vi kan bidra positivt i noen andres liv og at noen forstår oss. Vi vil være like betydningsfulle for andre som de er for oss, og trenger en vi kan dele også de vonde tankene med - og en som deler dem med oss. Jeg har alltid hatt venner og familie som har støttet meg og vært der for meg, men likevel følt meg alene. Følt på at det er noe galt med meg. At jeg ikke passer inn. At jeg ikke betyr det samme for andre, som det de betyr for meg. Selvfølgelig har jeg ikke turt og snakke om verken dette eller andre vonde følelser, som har gjort meg enda mer alene. 
De fleste av oss er nok enig om at ingenting er vondere enn å føle seg uønsket, ensom eller annerledes. Ensomhet, og det å være annerledes er forbundet med skam, og skam fører gjerne til enda mer isolasjon og ensomhet. Vond sirkel rett og slett. 
Vi er flinke til å snakke om hvor viktig det er å inkludere alle. Akseptere at vi har ulike evner, kunnskaper og verdenssyn. Likevel vil de fleste av oss vil skape et bilde på at de er godt likt; har mange venner og bekjente - nettopp fordi dette gjør det lettere å få enda flere bekjente. Sier du at du er ensom er vi redde folk trekker seg unna, noe som bidrar til å vedlikeholde skammen og ensomheten. Selvfølgelig er et inkluderende samfunn der alle blir sett viktig, men kanskje må vi selv ta ansvar for å ¨drepe¨ denne ensomheten? 

 

Ofte er slik at den vonde følelsen av å være til bry, eller ¨annerledes¨ bare noe som skjer i vårt eget hode. Likevel klarer skammen å hindre oss i å utforske om dette er realiteten, fordi det er tabu å snakke om ensomhet. Om forbudte følelser, eller sære tanker.  Selv om vi vet dette - at vi verken har gjort noe galt eller ¨er¨ noe galt selv om vi føler oss ensom i blant, er vi med på å forsterke andres ensomhet, eller utilstrekkelighet når vi ikke snakker om ensomheten. Når vi holder kjeft, og lar den være like skummel og ødeleggende som den alltid har vært. Kan vi ikke snakke mer? Være litt mer sårbare? Ufarliggjøre denne ensomheten bare litt? Ja, det er vanskelig, men en ting er sikkert; du er sjelden alene om å være ensom!

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now