Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Gi litt mer faen i å være så flink

August 24, 2017

Det siste jeg vil er å være falsk, samtidig er jeg livredd for hva andre skal tenke når jeg skriver dette. Redd for at andre skal tro at det ikke er mulig å komme på bedringens vei, eller ut av vonde sirkler med mat/trening/kontroll/tvang. Redd for at dere skal tenke at en spiseforstyrrelse er uslåelig, eller at det ikke er vits i å kjempe. For vet du? Det er vits. Alt det jeg har skrevet om at det er mulig å glede seg over ting igjen, å trives i egen kropp, bli tryggere på seg selv, slappe av, senke skuldrene, nyte mat, stresse ned, fokusere på andre ting, trene basert på glede heller enn å bryte ned kroppen mest mulig og ikke minst; slippe kontrollen, uten at verden raser - alt det har hele tiden vært sant, og ektefølt fra min side. 

 

Men det er nå en gang sånn, at tunge perioder og dager kommer, uansett om en er fanget i en psykisk sykdom eller ikke. Jeg har aldri gått inn på hvorfor spiseforstyrrelsen min startet, mye fordi jeg har skammet meg. Redd for å møte folks innstilling om at det er ¨bare å skjerpe seg¨, ¨bare å se lysere på det¨, ¨ikke tenke så mye¨ og lignende om jeg hadde fortalt om at det hele tiden har handlet om en depresjon som har ført til behovet for kontroll og mestring. At min spiseforstyrrelse ble uttrykket for meningsløshet og ensomhet innvendig, og at kontrollen, maten og treningen ble mine middel for å skape mening, og for å mestre.

 

Heldigvis har jeg lært at dette ikke er veien å gå. Det hjelper ikke å ¨skade seg selv¨ på denne måten, og kontrollen en tror hjelper gjør egentlig bare vondt verre. Når det nå kommer tunge dager og perioder, er det ikke lenger et alternativ å  ¨ta tilbake¨ spiseforstyrrelsen for å håndtere det som er vanskelig nå. Jobben med å finne bedre metoder for å finne tilbake til livslyst, mening, selvverd og glede er godt i gang, noen knekk på veien skal på ingen måte sette en stopper for det. Som jeg liker å si ¨det er lov å være oppgitt, men ikke lov å gi opp¨. La det være tungt, og tørr å kjenne på hva som egentlig gjør vondt, heller enn å finne ¨strategier¨ for å skyve det unna. MEN ikke bli liggende i grøfta. Finn de små tingene hver dag som gir livet ditt litt mer mening, og kjenn på hva som skal til for at du har det litt bedre. Kanskje er det å bidra til en ¨bedre¨ verden. Kanskje er det å være del av et fellesskap. Kanskje er det å finne kjærligheten. Kanskje er det å hele tiden utvikle samfunnet videre, og kanskje er det så enkelt som å finne ro og aksept med at det ikke trenger å være en mening i alt. 

 

Utover høsten blir det nok lite å høre fra meg både her og på bloggen. Med masterstudier, flere jobber og et ønske om å ¨leve litt¨ med de jeg er glad i, finner jeg rett og slett ikke tiden og energien til alt jeg skulle ønske jeg hadde tid til. Håper uansett at alle får en magisk høst og tar godt vare både på seg selv og de rundt en. Gi litt mer faen i å være så flink pike hele tiden, og lev litt mer!

 

 



 

 





 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now