Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Å gi et ønske om å ville leve

April 24, 2019

En ting jeg har tenkt mye på, og vært kritisk til i veien ut av spiseforstyrrelse og depresjoner er den typiske symptombehandlingen en gjerne ser i arbeid med psykisk helse, og da særlig spiseforstyrrelser. Å behandle kun symptomer og adferd, uten å verken fylle på med noe positivt, eller å jobbe med det som ligger bak adferden blir på mange måter som å sette plaster på sår og late som at de ikke lenger er der.

En person med dype depresjoner trenger ikke bare komme bort fra tanken om å ville ta sitt eget liv, men trenger og å fylle på med ting som gjør at en ønsker å leve. På samme måte som at en ikke bare kan fjerne symptomene på en spiseforstyrrelse uten å gi bedre løsninger for å håndtere følelser og tanker som spiseforstyrrelsen gjerne er utrykk for.

Helsefremming, handler i følge WHO om å legge til rette for at den enkelte skal kunne øke kontroll over egen helse, og tilegne seg de ressurser en trenger for å jobbe mot en god helse. Videre pekes det på at helse ikke bare er fravær av sykdom, men at god helse også innebærer positive personlige og sosiale ressurser, samt fysisk kapasitet (WHO, 2009).

Mentaltrener Cecile Ystenes sier det så fint når hun peker på at det å gå ut av komfortsonen kun fører til utvikling dersom en får de verktøyene en trenger til å håndtere utfordringene som kommer. Mange av de jentene jeg har snakket med oppigjennom sier de ikke vet hvem de er om de ikke lenger er spiseforstyrrelsen. Hva skjer da når fokus rettes kun mot å fjerne symptomer på sykdommen? Jo, en sitter igjen med et tomrom en ikke vet hvordan en skal fylle, og følelser en ikke lenger har en strategi for å håndtere. Tristhet, lavt selvbilde og andre vanskelige følelser forsvinner ikke nødvendigvis sammen med symptomene, og uten å skape rom for mestring og mening ved å utforske andre sider av seg selv og andre vil verken tomrommet etter sykdommen, eller de vanskelige følelsene forsvinne.

Jeg har ingen fasit, men jeg vet vertfall at jeg aldri hadde vært der jeg er idag om jeg ikke hadde fått hjelp til å utvikle bedre strategier enn sulting og overtrening til å håndtere de vanskelige følelsene jeg har hatt. Eller at jeg hadde fått de mulighetene jeg har hatt til å utforske andre arenaer som er viktige for meg innen trygge rammer. Hadde det ikke vært for gode opplevelser sammen med mennesker jeg har blitt trygg på, gode erfaringer med å bruke kroppen fordi overskuddet og stryken har kommet tilbake og ikke minst mestring på andre arenaer som skole, jobb og sosialt fordi lysten til å leve er tilbake igjen hadde jeg nok aldri fått verken depresjon eller spiseforstyrrelse på avstand slik jeg har idag.

Det handler ikke om å fjerne ønsket om å dø, eller å være syk, men å gi et oppriktig ønske om å leve og å fungere i det livet en kan leve i. 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now