Join My Mailing List
  • Grey Facebook Icon
  • Grey Instagram Icon

Sosiale medier og psykisk (u)helse

September 4, 2019

De 10 siste årene har den psykiske helsen hos ungdom og unge voksne i Norge blitt betydelig dårligere i følge et flertall av undersøkelsene som er gjort på området (FHI, 2017; Ungdata, 2017). For eksempel ser det ut til at fler og fler sliter med depresjoner og angst, der mer dyptgående undersøkelser viser på at årsaken til dette er nettopp et lavt selvbilde og opplevd press å å prestere på alle ytre arena som skole, utseende, sosialt (Ødegård-Repål, Strand & Karlsen, 2017).
Denne nedgangen har i stor grad kommet siden sosiale medier ble en større del av de flestes hverdag, og nedgangen en ser i psykisk helse samsvarer mistenksomt mye med oppgangen en ser i bruk av sosiale media. Selvfølgelig er det ikke slik at alle former for sosiale medier påvirker likt, og det er i hovedsak innhold med fokus på utseende, status, prestasjoner og ¨fasade¨ som her har vist seg å påvirke negativt. Flere studier har faktisk funnet en mer eller mindre lineær sammenheng mellom tiden en bruker på slikt innhold i sosiale medier og andel negative tanker en har om seg selv og egen kropp/utseende (Tiggemann & Slater, 2013). De som derimot brukte den samme tiden på sosiale medier, men som heller så på innhold i tråd med deres interesser (eks bilder av natur, dyr, opplevelser) hadde her ingen påvirkning på selvbildet. 


Selv om økende bruk av sosiale medier kan være med å påvirke selvbildet vårt, og den psykiske helsen vår mener jeg likevel det blir feil å si at det er den eneste årsaken til at en utvikler en dårlig psykisk helse. Psykisk helse er som regel komplekst, og andre faktorer som relasjoner, tap av mening, trivsel, konflikter og selvfølelse vil også spille en stor rolle her, som gjør det feil å legge all skyld på dårlig innflytelse og kroppspress fra sosiale medier. 

Når noe fundamentalt mangler, eks relasjoner, kommunikasjon, livsmestring er det lett å søke etter enklere måter å bekrefte en selv på - og nettop der spiller sosiale medier en rolle. Her ser en vektlegging av det ytre, det perfekte, av prestasjoner på trening eller i det å ha mange venner å gjøre gøye ting med. Vi ser at det å få bekreftelse for utseende, status og prestasjoner ser ut til å gjøre andre svært lykkelige, og forsøker kanskje det samme selv: poste treningsselfies eller andre selfies i håp om at andre skal anerkjenne hvor flinke og pene vi er. Det vi ikke tenker på er alle de dårlige dagene andre har som ikke legges ut, eller at de har de fundamentale behovene for tilhørighet, mening, nære relasjoner på plass. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg selv har prøvd å bruke både sosiale medier og trening som måter å føle meg bra nok for andre. Ved å skrive om hvor flink jeg var til å tenke bare friske tanker, ha sunne og gode holdninger, og å trene bra.Ikke viste jeg at dette er noe en må kjenne selv, og at det hjelper lite hva andre sier. At det skulle en pause bort fra sosiale medier, for å heller bruke tid på relasjoner og det jeg opplever som meningsfylt i livet for at jeg virkelig skulle føle meg bra nok for den jeg er. 


Å være bevisst på hva en selv eksponerer seg for, og å tenke over at eksponering, psyke og selvverd henger sammen kan kanskje hjelpe oss til å ta mer bevisste valg rundt dette, og til og med flytte fokus bort fra kropp og utseende og over til andre ting som faktisk betyr mer for hvordan vi har det inni oss. Kunnskap om hvordan både en selv og andre aktivt bruker sosiale medier kan kanskje være med på å gjøre det lettere å begrense påvirkningen, ved å huske at de aller fleste deler glansbildene av seg selv og livet, og ikke de mindre gode dagene. Man er til syvende og sist selv ansvarlig for hva en velger å eksponere seg for, men at det vil gi positive utfall om alle tenkte mer over innholdet de selv legger ut på sosiale medier er det vel liten tvil om. 

 

 

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now